Hensynet til matjorda må være tydelig i kommunens praksis

Landbrukskontoret for Lesja og Dovre bad Statsforvalteren om veiledning da de skulle revidere retningslinjene de følger når noen søker om å ta ut torv på dyrka mark. Torva benyttes hovedsakelig som hyttetak. For å vurdere kommunens praksis, har vi gått gjennom fire vedtak i Lesja og to i Dovre, og vært på befaring.

Dyrka jord - en knapp ressurs som beskyttes av jordloven

Dyrka jord er en begrenset ressurs i Norge. Bare 3% av landarealet er dyrket jord, og jorda er under press fra blant annet utbyggingsinteresser. Derfor er det et nasjonalt landbrukspolitisk mål å redusere omdisponeringen av dyrka mark til et minimum og legge til rette for best mulig forhold for matproduksjon. Det følger av jordloven § 9 at omdisponering av dyrka jord i utgangspunktet er forbudt, men kan tillates i «særlege høve». Det innebærer etter Statsforvalterens syn at det er kun i spesielle tilfeller eller saker av spesiell karakter hvor omdisponering kan være aktuelt. Dette gjelder også ved midlertidig omdisponering, der arealet blir tatt i bruk til jordbruksproduksjon etter at eventuelt uttak av torv er gjennomført.

Torv er øverste del av matjorda

Ved torvuttak fjernes 5-6 cm av matjordlaget. Jordsmonnet består av en blanding av mineraler og nedbrutte planterester. Naturen bruker svært lang tid på å opparbeide god jordkvalitet. Det tar rundt 1000 år å danne et ti cm tykt lag med matjord. Jordas sammensetning er viktig for blant annet planter og dyr, og den har en viktig funksjon ved flom og erosjon. Derfor er også midlertidig omdisponering av dyrka jord ved å fjerne topplaget av jorda, skadelig for jordsmonnet og egenskapene til jorda.

Hensynet til jordvernet har vært fremhevet i lovverket helt siden den første jordloven ble vedtatt i 1928. Gradvis har reglene som tar sikte på å verne arealressursene og sikre produksjonsegenskapene blitt skjerpet. Gjeldende jordlov har som formål å legge til rette for at arealressursene kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger skal vektlegges. Samtidig innebærer en samfunnsgagnlig bruk at det skal tas hensyn til at arealressursene skal disponeres ut fra fremtidige generasjoner sine behov. Forvaltningen av arealressursene skal blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og tar vare på areal, kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter.

Hvordan vekte ulike hensyn

Vår vurdering er at den landbruksfaglige kompetansen i kommunene er god og begge kommuner har grundige og balanserte vurderinger i sine saker. Vi stiller likevel spørsmål ved om kommunene i enkelte saker legger for stor vekt på hensynene til næringsutvikling, sysselsetting og bosetting som argument for å tillate uttak av torv, på bekostning av jordvernet.

Grunnvilkåret for å tillate omdisponering er at saken er et «særleg høve». I det ligger at saken må skille seg fra flertallet av saker for at omdisponering skal kunne være aktuelt. Videre skal kommunen ta hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, hvilke drifts- eller miljømessige ulemper omdisponeringen kan føre til for landbruket i området, påvirkningen av kulturlandskapet og eventuelle samfunnsmessige fordeler. Hvis den samlede vurderingen tilsier at jordbruksinteressene bør vike, kan kommunen tillate omdisponering. Kommunen kan følgelig velge å avslå en søknad, selv om saken er et «særleg høve».

Søknader om omdisponering behandles av kommunen. Statsforvalteren er klageinstans og vi kan på forespørsel gi generell veiledning om regelverket. Vi kan også gripe inn i enkeltsaker uten at det er en klagesak, dersom vi vurderer at en kommunal avgjørelse er ugyldig eller at utfallet av saken er egnet til å dreie praksis i en klart uheldig retning. Statsforvalteren avslutter med dette undersøkelsene i Lesja og Dovre.

Statsforvalterens vurderinger til henholdsvis Lesja og Dovre kommuner ligger i dokumentoversikten til høyre på siden.