Trusselvurderingene sier – vær mer på vakt!
Statsforvalteren i Innlandet med Knut Storberget i spissen inviterte nok en gang til et fellesmøte med kommunene i Innlandet og Fylkesberedskapsrådet. Han åpnet med å være tydelig på viktigheten av vi snakker godt sammen når verdenssituasjonen har blitt mer usikker, og vi trenger å håndtere konsekvensene av det.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Tre nye trusselvurderinger ble presentert, og felles for disse vurderingene er at vi må være mer på vakt. Trusselbildet er varig endret, og vil antagelig vedvare selv etter at krigen i Ukraina avsluttes.
Vi står i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, sa Jørn Presterudstuen fra PST. Trusselvurderingene som ble presentert er fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
PST sin sikkerhetsvurdering tar for seg det som skjer innenlands og Etterretningstjenesten tar for seg det som skjer utenfor landets grenser. NSM står for beskyttelsesbiten. Alle disse tjenestene i samarbeid med Kripos jobber sammen for å se på det totale trusselbildet og kommer med tiltak på hvordan vi kan sikre oss.
Hva er en trusselvurdering?
Utgangspunktet for en trusselvurdering er at det er noen som ikke vil oss vel. Vi må derfor se på sårbarhetene våre. Det som truer Norge i 2023 er sabotasje, spionasje, droneproblematikk og så videre. Veldig mange virksomheter er mål for kriminelle handlinger. De kriminelle miljøene forsøker å komme seg inn i virksomheter gjennom de ansatte. Bruk derfor mer tid og ressurser på egne ansatte og det trusselbildet vi har, sa Jørn Presterudstuen.
Det er opp til hver enkelt virksomhet å ta tak i vurderingene å se hvordan dette treffer det de driver med.
Norge tok imot 40753 flyktninger i 2022
Over 36000 av disse flyktningene kom fra Ukraina. Vi må forvente at tallet kan bli like høyt i 2023 sa Siv Kjeldsrup fra UDI. Det er 11 asylmottak i Innlandet, men UDI har fortsatt behov for flere mottaksplasser. UDI har lyst ut konkurranser for drift av asylmottak i alle landets fem ulike geografiske kommuner og kommunene må derfor være forberedt på at det kan komme tilbud om mottak i deres kommune.
HV-05 har 3000 mannskap i Innlandet
HV-o5 har det territorielle ansvaret i Innlandet. De har også dialogen ut mot det sivile. Størsteparten av mannskapene har sivile jobber til daglig, men har fire øvelser i år. De må være forberedt på å bli kalt ut med kort tidsfrist. HV-05 har også utstrakt samarbeid med Sverige.
Distriktssjef i HV-05 Jann Eggen orienterte om forsvarets rekvisjonssystem. For å sikre operativt evevne kan Forsvaret med hjemmel i rekvisisjonsloven rekvirere kjøretøy, båter, bygninger og materiell. Dette må da stilles til disposisjon når forsvaret krever det. Det finnes to typer rekvisisjon; en forberedt og en ikke forberedt.
De som har et kjøretøy som forsvaret ønsker å rekvirere dette får beskjed om dette (brev i Altinn). En annen type rekvisisjon er ikke planlagt. Forsvaret kan da ved behov rekvirere materiell og kjøretøy hvis situasjonen tilsier at det er nødvendig.
Betydning for Innlandet
Den økte trusselen betyr også noe for Innlandet. Fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund oppsummerte med at det er behov for å øke robustheten både på kritisk infrastruktur, men også gjennom den tryggheten det gir å være forberedt. Beredskapsplaner og øvelser blir viktigere for virksomheter som har beredskapsansvar, og egenberedskap blir viktigere for folk flest. Når kommunene skal revidere sine risikovurderinger, må konsekvensene av det varig endrede sikkerhetspolitiske risikobildet også gjenspeiles der.
Statsforvalteren vil opprettholde kontakten med både kommunene og Fylkesberedskapsrådet, og arrangerer jevnlige møter for at alle skal være informert og ha felles situasjonsforståelse.