Over 1000 flyktninger bosatt i Innlandet

Det er nå over 1500 ukrainske flyktninger i Innlandet. 44 kommuner har ukrainske flyktninger, boende enten på akuttmottak, eller hos private, i det som kalles alternativ mottaksplass (AMOT). AMOT kan også være kommunal bolig.

Pr 12. juli er det bosatt 1048 ukrainere i Innlandet, og det er gjort avtale om bosetting for 348. IMDi har anmodet kommunene i Innlandet om 2790 bosettingsplasser, og det betyr at allerede en tredjedel har fått bosted eller avtale om dette.

Det er etablert akuttmottak i 11 kommuner og det har jevnlig kommet flyktninger til 6 av disse mottakene. Pr 27.juni oppholdt det seg 640 ukrainske flyktninger på disse mottakene. Tre av disse mottakene stenger driften 8. og 11. august; Rondane høyfjellshotell, Birkenåsen og Savalen.

Flere av ukrainerne har en tilknytning hit gjennom arbeid/sesongarbeid, eller gjennom familie og annet nettverk

Møttes til dialog og samordning

Både bosatte og de som bor i akuttmottak har krav på tjenester i kommunen de bor, blant annet innen skole og helse. For å bistå kommunene som skal planlegge tjenestene, har Statsforvalteren i Innlandet i vår (fra 27.mai – 13. juni) hatt møter ute i regionene, der de som jobber med flyktninger deltok.

I møtene fikk kommunene tall for hver enkelt region, som blant annet viser hvor mange nye skoleelever som kan bli aktuelt å gi et tilbud til dersom bosettingstall og mottak fylles opp. I de åtte møtene i vår, anbefalte Statsforvalterne at kommunene planlegger for å kunne motta det antall flyktninger som IMDi totalt sett har anmodet bosetting for, samt fullt belegg på mottakene i de kommuner som har mottak. Det er pr. nå 14 operative mottak i Innlandet. Seks av disse har beboere mens åtte står tomme.

God start – og noe sårbarhet

Statsforvalteren anbefalte at kommunene i de enkelte regioner rigger seg for samarbeid, både for å utveksle erfaringer og dra nytte av hverandres kompetanse, men også med tanke på å ha nettverk og tjenester på tvers av kommunene til det beste for flyktningene og arbeidet.

Inntrykket hos Statsforvalteren er at det jobbes godt i kommunene, det har blitt organisert team internt flere plasser og det har vært velvilje blant befolkningen til å ta imot, og å bistå i flyktningarbeidet. Enkelte kommuner er mer sårbare enn andre,når det gjelder kapasitet på tjenester og ressurser. Noen kommuner har ikke hatt operativ flyktning-tjeneste, eller bosatt flyktninger de siste årene, og det har blitt nødvendig å bygge opp tjenesten på ny.

Kommunene har hatt ulik grad av samarbeid på tvers i de forskjellige regionene. Nytten av å møtes fysiske i regionen har vært bedre samtaler, og en åpnere, gjensidig informasjonsutveksling om regionens situasjon og behov.

Frivilligheten viktig i sommer

Sommeren byr på skolefri, som bør fylles med innhold for de som ikke er integrert i samfunnet. Det vil være behov for å få frivilligheten til å bistå med aktiviteter og ferietilbud, samt at kommunene må planlegge for skolestart og opplæring for nye innbyggere til høsten.

Statsforvalterens rolle som samordner

Kommunene har jevnlig rapportert til Statsforvalteren om situasjonen, noe som har gitt nyttig informasjon om status ute i kommunene. Statsforvalteren melder på sin side utfordringer og problemstillinger videre til nasjonale myndigheter.

Statsforvalterens rolle har i stor grad vært å samordne informasjon og formidle til kommunene.  Hver uke har Statsforvalteren hatt digitale møter med flyktning-koordinatorene. Informasjonsstrømmen var til tider stor i starten av krigen, og det var mye usikkerhet rundt regelverk og hvordan ting skulle løses. Blant annet har UDI, IMDi, Fylkeskommunen, Røde Kors, politiet m.fl. har hatt innlegg i disse møtene, og gitt nødvendig informasjon. I tillegg har det vært gjennomført kommunemøter med mer overordnet informasjon om situasjonen.