Tiltaksliste klimaspørsmål - test

Arbeider du med klimspørsmål i kommunen? Da kan denne tiltakslisten være et hjelpemiddel i landbruskontorets arbeid med klima i egen kommune. Listen kan brukes i klima- og energiplaner og i saksbehandling av areal- og inngrepssaker. Tiltakslisten er innspill til landbruksrelaterte tiltak det er viktig å vurdere.

Statsforvalteren presiserer at tiltakslisten ikke ment å være en uttømmende liste for tiltak kommunene kan og bør vurdere. Det er et hjelpemiddel for landbrukskontorene i deres arbeid med klima- og energiplanlegging. Ulike utfordringer i de ulike kommunene vil også være av betydning for hvilke konkrete tiltak som er aktuelt for den enkelte kommune. Med økende nasjonal satsning på klimatiltak vil lista kunne kompletteres fortløpende med nye og trolig stadig mer målretta tiltak. Medvirkning fra kommunene vil antagelig kunne øke gradvis. 

Her er tiltakene Landbruksavdelingen mener det er grunnlag for å vurdere, med forslag til hvordan det kan gjøres og eksempel på målsetting samt begrunnelser

Begrense avskoging / omdisponering av arealer med ikke hogstmoden (hkl 2, 3, 4) granskog på middels og høy bonitet (fra G14 bonitet). I særdeleshet skal det legges vekt på å spare skog i hogstklasse 3 på høy bonitet (fra og med G17).

Her finner du flere eksempler, begrunnelser og forslag til målsetting

Begrense hogst av ikke hogstmoden (hkl 3, 4) granskog der det ikke skal omdisponeres etter hogst.

Her finner du flere eksempler, begrunnelser og forslg til målsettinger

Stimulere til skoggjødsling i planperioden.

Her finner du flere eksempler, begrunnelser og forslag om målsetting

 

Tiltak 1

Begrense avskoging / omdisponering av arealer med ikke hogstmoden (hkl 2, 3, 4) granskog på middels og høy bonitet (fra G14 bonitet). I særdeleshet skal det legges vekt på å spare skog i hogstklasse 3 på høy bonitet (fra og med G17).

 

   
Begrunnelse CO2 effekt Gran er det mest effektive treslaget i Norge mhp Co2 fangst. «halvgammel» (hkl 3) granskog på høy bonitet har aller størst potensiale. Opptaket kan estimeres til minst 1,5 tonn Co2 pr dekar i inntil 55 år for en hogstklasse 3 på høy bonitet (Kilde: Rapport M26-2013 Ldir) . Omdisponering av 1 dekar av en slik skogtype gir dermed inntil 83 tonn tapt Co2 opptak. For omdisponering til industri og bolig så er dette netto tapt Co2 opptak. For innmarksbeite må det fratrekkes for opptak på beite som kan beregnes til 29 kg/dekar pr år (eller 1,6 tonn samlet over 55 år (kilde: Rapport 5 -2019 Agri analyse)
Hvordan 

For utbyggingsformål: viktig at det i PBL prosesser vurderes alternativ lokalisering. Ved kommuneplanrulleringer bør man revurdere allerede avsatte, men ikke realiserte, utbyggingsområder. Rekkefølgebestemmelser kan gi CO2-gevinst ved å vente lengst mulig med å avskoge den skogen som har størst tilvekst og karbonfangst framover.

For jordbruksformål bør man ved saksbehandling og rådgivning bidra til at beite legges til gammel kulturmark, lauvskog eller hogstmoden barskog. Politiske utvalg kan gis innføring den klimamessige begrunnelsen.

Generelt  Føre statistikk over utviklingen i kommunen slik at den kan evalueres. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere.

Eksempel på målsetting
Redusere avskoging i kommunen ved bevisstgjøring og prioritering (administrasjon og politikere). For Trøndelag representerer ca 12 % hogsten avskoging, og ca halvparten av dette er granskog i «målgruppen». Målet er at slik avskoging skal reduseres gjennom planperioden, og snittet i planperioden bør ikke overstige 3 %.

 

Tiltak 2

Begrense hogst av ikke hogstmoden (hkl 3, 4) granskog der det ikke skal omdisponeres etter hogst

   
Begrunnelse co2 effekt I denne fasen - før skogen blir hogstmoden - er volumtilveksten på sitt høyeste. Den kan på høy bonitet bli 1 m3 pr dekar noe som innebærer et årlig co2 opptak på 1,5 tonn pr dekar.
Hvordan  Rådgivning. Sette vilkår for lokale driftstilskudd i skogbruket, og tett oppfølging av disse. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere.
Generelt Gammel tekst?: Rådgivning av skogeiere.
Utforme lokale vilkår for driftstilskudd som f.eks tilgodeser bare hogstklasse 5.
Prioritere at slike aldersvilkår blir sjekket/kontrollert i saksbehandlingen.
Eksempel på målsetting

Hogstklasse 5 bør omfatte minst xx % av sluttavvirkningen i vår kommune.

 

   

Tiltak 3

Stimulere til skoggjødsling i planperioden

   
Begrunnelse CO2 effekt

Gjødsling gir i snitt 0.15 m3/dekar/år ekstra tilvekst (pr år i 10 år). 1 m3 trevirke = 1,5 tonn Co2 opptak. Innsatsfaktorer tar kun 1 %. Effekt i 10 år = 2,25 tonn, korrigert til 2,23 tonn etter fratrekk av innsatsfaktorer. 2500 dekar skoggjødsling har en 10 års effekt på 5575 tonn i opptak. Satt i perspektiv for en kommune som f.eks Namsos utgjør det 1 års utslipp i jordbruket.

Oversikt over klimagasser i kommunene

 

Hvordan 

Aktiv rådgivning og prosjektbasert arbeid i samarbeid med næringen, skognettverk etc. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere.

Eksempel på målsetting

2500 dekar skoggjødsling i planperioden.

 

Ifølge Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (28.09.2018) skal kommunene og fylkeskommunene i sin overordnede planlegging innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser, der det også tas hensyn til effektiv ressursbruk for samfunnet.

Det er presisert at planer som behandler klima- og energispørsmål bør være strategisk innrettet. Videre at det bør legges vekt på samarbeid om langsiktige mål, samtidig som det utredes tiltak som kan gjennomføres på kort sikt. Fylkesmannen anbefaler at disse tiltakene gjøres mest mulig konkrete, noe som vil gjøre planen mer forpliktendende, brukervennlig og evaluerbar. Mange trønderske kommuner har utarbeidet klima- og energiplaner. Noen kommuner er også i gang med, eller har allerede revidert sine planer. Vi minner om at plan- og bygningslovens prosesskrav skal følges, uavhengig av om kommunen velger å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan eller integrerer arbeidet i eksempelvis kommuneplanen.

Våre nasjonale klimaforpliktelser er regulert i en rekke avtaler om utslippsreduksjoner med rapportering på måloppnåelse på sentrale områder innen landbruk. I tillegg til denne rapporteringen er opprettet og igangsatt arbeid med en rekke andre tiltak i et skyggeregnskap med samme formål.

De fleste tiltakene for landbruket er ikke kommunalt ansvar. For både jord og skog er derimot omdisponering av produktivt areal en stor utslippsfaktor som i våre inngåtte avtaler omtales som LULUCF; Land Use, Land Use Change and Forestry. Dette er et kommunalt ansvarsområde. Tiltakene i lista er derfor noe dominert av å øke kunnskap og forståelse for både uheldige omdisponeringer av arealer og i tillegg bidra til mer målretta bruk av tilskuddsmidlene i landbruket for mer av den mest klimavennlige adferd i alle produksjoner i landbruket.

Vi viser for øvrig til Miljødirektoratets veileder for Klima- og energiplanlegging som kan være god støtte for hele prosessen, ikke bare utarbeidelsen av de konkrete tiltakene. Lenken finner du til høyre på siden

Se også Komplett; kommunenes planverktøy for klima- og energiplan.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.