Idéliste - klimatiltak
Arbeider du med klimaspørsmål på landbrukskontoret? Da kan denne idélisten være et hjelpemiddel. Listen gir forslag til landbruksrelaterte tiltak, og kan brukes i arbeidet med klima og energiplaner og i saksbehandling av areal- og inngrepssaker.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag har utarbeidet en idéliste som kan være til hjelp for landbrukskontorenes arbeid med klimaspørsmål. Landbrukskontorene spiller en nøkkelrolle gjennom saksbehandling og ulike virkemiddel innen både jord- og skogbruk samt arealforvaltning. Landbrukskontorene er også verdifulle veiledere for aktørene i næringa, inklusive hver enkelt gårdbruker og skogeier.
Statsforvalteren presiserer at idélisten ikke ment å være en uttømmende liste for tiltak kommunene kan og bør vurdere. Ulike utfordringer i de ulike kommunene vil også være av betydning for hvilke konkrete tiltak som er aktuelt for den enkelte kommune. Med økende nasjonal satsning på klimatiltak vil lista kunne kompletteres fortløpende med nye og trolig stadig mer målretta tiltak. Det er også viktig å presisere at tiltakene må ses og vurderes i en større sammenheng, hvor også andre hensyn skal ivaretas – eksempelvis naturmangfold.
Redusere omfanget av arealbruksendringer og nedbygging av produktive arealer (både jord-, skog og beiteressurser) all landbruksjord er viktig karbonlager
Begrunnelse CO2 effekt
Gran er det mest effektive treslaget i Norge mhp Co2 fangst. «halvgammel» (hkl 3) granskog på høy bonitet har aller størst potensiale. Opptaket kan estimeres til minst 1,5 tonn Co2 pr dekar i inntil 55 år for en hogstklasse 3 på høy bonitet (Kilde: Rapport M26-2013 Ldir). Omdisponering av 1 dekar av en slik skogtype gir dermed inntil 83 tonn tapt CO2-opptak. For omdisponering til industri og bolig så er dette netto tapt Co2 opptak. For innmarksbeite må det fratrekkes for opptak på beite som kan beregnes til 29 kg/dekar pr år (eller 1,6 tonn samlet over 55 år (kilde: Rapport 5 -2019 Agri analyse)
Hvordan
For utbyggingsformål: Viktig at det i PBL prosesser vurderes behov og alternativ lokalisering. Ved kommuneplanrulleringer bør man revurdere allerede avsatte, men ikke realiserte, utbyggingsområder. Rekkefølgebestemmelser kan gi CO2-gevinst ved å vente lengst mulig med å avskoge den skogen som har størst tilvekst og karbonfangst framover.
For jordbruksformål bør man ved saksbehandling og rådgivning bidra til at beite legges til gammel kulturmark, lauvskog eller hogstmoden barskog. Politiske utvalg kan gis innføring den klimamessige begrunnelsen.
Generelt
Føre statistikk over utviklingen i kommunen slik at den kan evalueres. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere. Her er eksempel på endringer!!!!!
Eksempel på målsetting
Redusere avskoging i kommunen ved bevisstgjøring og prioritering (administrasjon og politikere). For Trøndelag representerer ca 12 % hogsten avskoging, og ca halvparten av dette er granskog i «målgruppen». Målet er at slik avskoging skal reduseres gjennom planperioden, og snittet i planperioden bør ikke overstige 3 %.
Begrunnelse CO2-effekt
I denne fasen - før skogen blir hogstmoden - er volumtilveksten på sitt høyeste. Den kan på høy bonitet bli 1 m3 pr dekar noe som innebærer et årlig CO2 opptak på 1,5 tonn pr dekar.
Hvordan
Veiledning. Sette vilkår om kun hkl 5 for lokale driftstilskudd i skogbruket, og tett oppfølging av disse. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere.
Eksempel på målsetting
Hogstklasse 5 bør omfatte minst xx % av sluttavvirkningen i vår kommune.
Begrunnelse:
Jorda er en karbonreserve som ved nedbygging frigjøres til atmosfæren i form av hovedsakelig CO2. I tillegg gir et svekket jordvern tap av arealer som igjen bevirker mer intensiv og industrialisert drift av resterende arealer til matproduksjon – da forsvinner enda mer karbon til atmosfæren fra det største karbonlageret vi har!
Det industrialiserte jordbruket har redusert karbonlageret i jorda kraftig over tid. Eksempel er prærien i deler av USA der overflaten er senket mellom 60 cm og 1 m i moderne tid. Mye av det er humus, der karbonet er lagret, som altså er brutt ned og dermed frigitt til atmosfæren som i hovedsak CO2
Gjerne størst jordvernkonflikt rundt byer og tettsteder, hvor også den beste matjorda ofte er. Dette gjør det særlig viktig å sikre kompakte utbyggingsmønster (unngå byspredning) - kobling til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, transport- og arealplanlegging (SPR-BATP).
Hvordan:
- Tillegge jordvern avgjørende betydning i alle saker etter plan- og bygningsloven og jordlova.
- Ved kommuneplanrulleringer bør man revurdere allerede avsatte, men ikke realiserte, utbyggingsområder som berører produktive arealer. Ved nye forslag (både kommuneplaner, reguleringsplaner og dispensasjoner) gjøres det en grundig vurdering av både behov for utbygging og alternativ lokalisering.
- Kartlegge aktuelle utbyggingsområder som ikke berører produktivt areal - påvirke kriterier for innspill
- Utarbeide "hensynssone jordvern" for viktige landbruksområder der det er høyt utbyggingspress. --> langsiktige grenser
- Bidrar til å bygge byer og tettsteder innover - unngå byspredning. Hvor kan det transformeres, omformes, fortettes? Vektlegge høy arealutnyttelse (inkl. parkering under bakken)
- Sette bestemmelser i kommuneplanens arealdel for omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk, jf. PBL §11-11 nr. 1) (22 % av den totale omdisponeringen er landbruksrelatert (“Landbrukets egen nedbygging av jordbruksareal”, SSB-rapport 2019/15)
Eks. målsetting:
Sikre kompakte byer og tettsteder som gir marginalt behov mer areal. Eventuelt arealbehov styres til ikke-produktive arealer. Nullvisjon for omdisponering av dyrka og dyrkbar mark.
Aktive tiltak for lagring av karbon
Begrunnelse CO2 effekt
Gjødsling gir i snitt 0.15 m3/dekar/år ekstra tilvekst (pr år i 10 år). 1 m3 trevirke = 1,5 tonn Co2 opptak. Innsatsfaktorer tar kun 1 %. Effekt i 10 år = 2,25 tonn, korrigert til 2,23 tonn etter fratrekk av innsatsfaktorer. 2500 dekar skoggjødsling har en 10 års effekt på 5575 tonn i opptak. Satt i perspektiv for en kommune som f.eks Namsos utgjør det 1 års utslipp i jordbruket.
Oversikt over klimagasser i kommunene
Hvordan
Aktiv rådgivning og prosjektbasert arbeid i samarbeid med næringen, skognettverk etc. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere.
Eksempel på målsetting
2500 dekar skoggjødsling i planperioden.
Stimulere til økt ungskogpleie
Begrunnelse:
Manglende ungskogpleie fører til forlenget omløpstid og redusert CO2-opptak. Med utgangspunkt i 10 % og 30 % forlenget omløpstid utgjør klimaverdien av ungskogpleie et meropptak på henholdsvis 0,33 og 0,85 tonn CO2-ekvivalenter per hektar og år. (Kilde: NIBIO rapport vol 6, nr. 9, 2020)
Hvordan:
Prioritere ungskogpleie høyere på bekostning av andre tiltak i NMSK. Aktiv veiledning rådgivning og prosjektbasert arbeid i samarbeid med næringen, skognettverk etc. Synliggjøre konkrete klimaeffekter for lokalpolitikere.
Eksempel på målsetting:
Minst 20 % økt ungskogpleieareal i forhold til 5 års perioden før iverksettelse av planen. Ut fra forrige 5 års perioden utgjør dette xxxx i økt CO2-opptak beregnet ut fra forutsetning om 30 % forlenget omløpstid uten ungskogpleie.
Brødteksten kommer her alskdjalksdfasdf
asdfasædflasldkfasølkdaSDF
ASDFLØJASDØLFJASDØLKAsødlfaølksj
Aktive tiltak for reduserte utslipp
Hva lista inneholder
Å ta vare på varige karbonlagre er noe av det viktigste landbruket kan bidra med i klimasammenheng. Mange av tiltakene i denne listen er derfor knyttet til karbonbinding: ta vare på og øke varige karbonlagre som finnes i skogsjord og matjord samt lagring i stående biomasse. Det er også flere tiltak for utslippsreduksjoner. Klimatilpasningstiltak er også viktig, men foreløpig ikke konkretisert i dette arbeidet.
Ivareta jordbrukets ressursgrunnlag ved å praktisere et strengt jordvern
Begrunnelse: Konkretisere risiko for utslipp og framtidig mindre lagring? Jorda er en karbonreserve som ved nedbygging frigjøres til atmosfæren i form av CO2 hovedsakelig. I tillegg gir et svekket jordvern tap av arealer som igjen bevirker mer intensiv og industrialisert drift av resterende arealer til matproduksjon – da forsvinner enda mer karbon til atmosfæren fra det største karbonlageret vi har!
Det industrialiserte jordbruket har redusert karbonlageret i jorda kraftig over tid. Eksempel er prærien i deler av USA der overflaten er senket mellom 60 cm og 1 m i moderne tid. Mye av det er humus, der karbonet er lagret, som altså er brutt ned og dermed frigitt til atmosfæren som i hovedsak CO2
Vi ser gjerne de største jordvernkonfliktene rundt byer og tettsteder, hvor også den beste matjorda ofte er. Dette gjør det særlig viktig å sikre kompakte utbyggingsmønster (unngå byspredning) - kobling til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, transport- og arealplanlegging (SPR-BATP).
Hvordan:
- Tillegge jordvern avgjørende betydning i alle saker etter plan- og bygningsloven og jordlova.
- Ved kommuneplanrulleringer bør man revurdere allerede avsatte, men ikke realiserte, utbyggingsområder som berører produktive arealer. Ved nye forslag (både kommuneplaner, reguleringsplaner og dispensasjoner) gjøres det en grundig vurdering av både behov for utbygging og alternativ lokalisering.
- Kartlegge aktuelle utbyggingsområder som ikke berører produktivt areal - påvirke kriterier for innspill
- Utarbeide "hensynssone jordvern" for viktige landbruksområder der det er høyt utbyggingspress. --> langsiktige grenser
- Bidrar til å bygge byer og tettsteder innover - unngå byspredning. Hvor kan det transformeres, omformes, fortettes? Vektlegge høy arealutnyttelse (inkl. parkering under bakken)
- Sette bestemmelser i kommuneplanens arealdel for omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk, jf. PBL §11-11 nr. 1) (22 % av den totale omdisponeringen er landbruksrelatert (“Landbrukets egen nedbygging av jordbruksareal”, SSB-rapport 2019/15)
Eks. målsetting:
Sikre kompakte byer og tettsteder som gir marginalt behov mer areal. Eventuelt arealbehov styres til ikke-produktive arealer. Nullvisjon for omdisponering av dyrka og dyrkbar mark.
Begrunnelse: Jorda er en karbonreserve som ved nedbygging frigjøres til atmosfæren i form av CO2 hovedsakelig. I tillegg gir et svekket jordvern tap av arealer som igjen bevirker mer intensiv og industrialisert drift av resterende arealer til matproduksjon – da forsvinner enda mer karbon til atmosfæren fra det største karbonlageret vi har!
Det industrialiserte jordbruket har redusert karbonlageret i jorda kraftig over tid. Eksempel er prærien i deler av USA der overflaten er senket mellom 60 cm og 1 m i moderne tid. Mye av det er humus, der karbonet er lagret, som altså er brutt ned og dermed frigitt til atmosfæren som i hovedsak CO2
Gjerne størst jordvernkonflikt rundt byer og tettsteder, hvor også den beste matjorda ofte er. Dette gjør det særlig viktig å sikre kompakte utbyggingsmønster (unngå byspredning) - kobling til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, transport- og arealplanlegging (SPR-BATP).
Hvordan:
- Tillegge jordvern avgjørende betydning i alle saker etter plan- og bygningsloven og jordlova.
- Ved kommuneplanrulleringer bør man revurdere allerede avsatte, men ikke realiserte, utbyggingsområder som berører produktive arealer. Ved nye forslag (både kommuneplaner, reguleringsplaner og dispensasjoner) gjøres det en grundig vurdering av både behov for utbygging og alternativ lokalisering.
- Kartlegge aktuelle utbyggingsområder som ikke berører produktivt areal - påvirke kriterier for innspill
- Utarbeide "hensynssone jordvern" for viktige landbruksområder der det er høyt utbyggingspress. --> langsiktige grenser
- Bidrar til å bygge byer og tettsteder innover - unngå byspredning. Hvor kan det transformeres, omformes, fortettes? Vektlegge høy arealutnyttelse (inkl. parkering under bakken)
- Sette bestemmelser i kommuneplanens arealdel for omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk, jf. PBL §11-11 nr. 1) (22 % av den totale omdisponeringen er landbruksrelatert (“Landbrukets egen nedbygging av jordbruksareal”, SSB-rapport 2019/15)
Eks. målsetting:
Sikre kompakte byer og tettsteder som gir marginalt behov mer areal. Eventuelt arealbehov styres til ikke-produktive arealer. Nullvisjon for omdisponering av dyrka og dyrkbar mark.