Boligpolitisk plan Kongsvinger 2023-2030

Planen var ferdig 1. februar 2023, og vedtatt samme måned.

Planen hadde følgende bakteppe:

Kongsvinger er en sentral østlandskommune med rundt 18 000 innbyggere. I likhet med de fleste andre kommuner i landet blir befolkningen stadig eldre.

Kommunen har mange lavinntektsfamilier. I 2021 gjaldt det 17 prosent, mot i underkant av 12 prosent på landsbasis. Samme året hadde kommunen 74 barn i husholdninger med lavinntekt, som leide og bodde trangt.

Mange unge lever i utenforskap, der uføretrygd er viktigste inntektskilde.  I aldersgruppen 25-34 år og 35-44 år gjaldt det henholdsvis 8 og 9,6 prosent i 2021, som var 4 og 3 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Totalt i kommunen var mer enn 17 prosent av innbyggerne i arbeidsfør alder på uføretrygd, mot i underkant av 11 prosent på landsbasis.

Boligmassen preges av eneboliger. Mer enn halvparten av boligene i kommunen er i denne boligtypen. I nær 40 prosent av eneboligene bor én person. Leiemarkedet er nesten fraværende i kommunen.

Kobling til boligsosial lov

§ 5.Ansvar for organisering og planlegging

Kommunen skal ha en oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi etter plan- og bygningsloven § 10-1. En drøfting av kommunens boligsosiale arbeid bør inngå i strategien. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplanen etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet. Målene og strategiene skal være egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten nevnt i første punktum.

Resultater

Kommunen har i dag en relevant boligpolitisk plan med målrettede tiltak, som gir kommunen et godt arbeidsverktøy.

Gjennomføring

Kommunen satte ned en prosjektgruppe, som besto av rådgiver fra stab helse, ledere fra tjenestekontoret og NAV, i tillegg til samfunnsplanlegger, arealplanlegger og jurist.

For å få et bredest mulig kunnskapsgrunnlag involverte prosjektgruppen førstelinjetjenesten i kommunen, skoler og barnehager, næringsliv, brukerorganisasjoner og innbyggere i kommunen generelt.

En førstelinjetjeneste med «boligbriller»

Brann- og feiervesenet og fysio- og ergoterapeuter er innom mange boliger i løpet av en arbeidsdag. Gjennom å være bevisst på spørsmål rundt boligforhold, for eksempel om boligen er egnet for den/de som bor der, bidro disse til mye kunnskap om hvordan folk bor i kommunen.

I hjemmebesøkene avdekket førstelinjetjenesten eksempelvis eldre personer som bodde i 2-etasjers eneboliger med upraktiske løsninger, som toalett i kjelleren og soverom på loftet. For noen av disse hastet det med å få en mer hensiktsmessig bolig. I andre tilfeller gikk tilbakemeldingene ut på at det var små utbedringer som skulle til for at folk skulle bo bedre, som for eksempel å fjerne et teppe eller en dørstokk.  

NAV-ansattes innsikt i lavinntektsfamilier i kommunen var også en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.

Det samme var innspill fra:

• Eldreråd, råd for personer med nedsatt funksjonsevne og ungdomsrådet
• Kongsvinger boligstiftelse.
• Innbyggere i kommunen i forbindelse med reguleringsplaner, behandling av byggesaker og

andre byutviklingsprosjekter.

• Barn i kommunens barnehager og barneskoler, som ga innspill i form av

refleksjoner og tegninger.

Også i fagsamlinger og møter kom innspill. Det skjedde blant annet på:

• Boligsosial fagdag med lag og foreninger, brannvesen, Husbanken, innbyggere, NAV og

utbyggere. I møtet deltok også regionskommuner og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

• Fagdag med temaet «aldersvennlige boliger og bomiljø», der utbyggere, innbyggere,

pensjonistforeninger, Eldreråd, DES-klubben og Husbanken deltok.

• Tettstedsmøter i forbindelse med rullering av arealplanen.

I tillegg innhentet prosjektgruppen svar fra questbacks og spørreskjemaer, for eksempel ved Høgskolesenteret i Kongsvinger.

Suksessfaktorer

Medvirkning

Bred involvering skapte et verdifullt kunnskapsgrunnlag og eierskap til den boligpolitiske planen.

Innspill fra barn og unge ses på som særlig viktig, da målet er at så mange som mulig velger å bo i kommunen når de blir voksne. Spørsmål som ungdom fikk var:

• Hvordan vil dere bo?
• Hvor ønsker dere å bo i framtiden?
• Hvordan skal kommunen utvikle seg for at det skal bli attraktivt for deg å bo her?

Prosjektgruppen mener videre det var viktig å involvere økonomiavdelingen i hele prosessen. Ofte blir økonomiavdelingen i kommunen først involvert når planen skal vedtas, noe som gir dem mindre innsikt i planarbeidet.

Erfaringer og utfordringer

Mangler flere trinn i boligtrappen

Boligmarkedet i kommunen er homogent, og i boligtrappen mangler flere trinn. En stor utfordring er knyttet til mangel på boligtyper mellom eneboliger og sykehjem, som gjør at eldre ofte blir boende i uegnede boliger for lenge.

Mangel på tid

Kommunestyret ga prosjektgruppen ti måneder til å gjennomføre oppdraget. Det viste seg å være for liten tid.

Boligpolitikk omfatter mange ulike problemstillinger. For eksempel handler dette om eldre med lavinntekt, rusmisbrukere med psykiske lidelser, barnefamilier som leier og bor trangt, og det handler om hvilke boligtyper vi skal bygge, og om vi skal bygge i distriktene eller fortette byene, etc.

Delvis dreier boligpolitikk seg om fag, men for mange er dette også følelsesladete problemstillinger.

Prosjektgruppen erfarte at det er viktig at forskjellige perspektiv bringes til torgs, og at alle involverte blir kjent med dem. Det skaper større eierskap til arbeidet, men prosessen tar tid.

Mye av arbeidet var dessuten nybrottsarbeid, som gjorde at prosjektgruppen brukte tid på å prøve og feile.

Koronapandemien forsinket arbeidet ytterligere, og det tok to år og tre måneder før planen var ferdig. Et realistisk tidsanslag uten korona ville ha vært 12-18 måneder.

Tips til andre

i) Sett sammen grupper med folk med ulik fagbakgrunn, ikke bare fra helse- og teknisk avdeling, men også fra NAV, utdanning, samfunnsplan, etc.  Det er krevende med mange perspektiv, men gir best kvalitet.

ii)Sørg for forankring på alle plan; fra politisk og administrativ ledelse i kommunen, til enhetsledere og mellomledere, brukerorganisasjoner, næringsliv og ikke minst innbyggerne i kommunen. Ha en åpen prosess, der alle kan komme med innspill.