Høring: Regulering av fiske etter laksefisk

Delt myndighet

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har overtatt fylkesmennenes tidligere myndighet til å regulere fisket etter anadrome laksefisk i vassdragene, og har som en konsekvens av dette opphevet deler av fiskeforskriften for Nordland. Dette gjør det nødvendig å oppdatere og omarbeide vår tidligere forskrift. Myndigheten til å regulere fiske av innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk og til å regulere fiske utenfor elvemunningene, ligger fortsatt hos fylkesmennene. Det samme gjelder myndigheten til å regulere fiske utenfor kraftverk og til å innføre krav om nedsenking av småmaska garn i sjøen.

Som utgangspunkt legger DN i år opp til å videreføre fisketidene i vassdrag med anadrome laksefisk og bestemmelsene for fiske etter laks med faststående redskap i sjøen. Nedenfor finner du en lenke til de gjeldene nasjonale forskriftene hvor disse fiskebestemmelsene framgår.

Noe nytt

Forslaget til ny fiskeforskrift viderefører i all hovedsak tidligere bestemmelser for fiske av innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk og bestemmelser for fiske utenfor elvemunninger. Det nye i forslaget er bestemmelser for fiske utenfor kraftverksutløp og bestemmelser om nedsenkning av garn ved fiske i sjøen. Nedenfor har vi kommentert og begrunnet foreslåtte endringer.

§ 2. Isfiske i vassdrag med anadrome laksefiske

I forslaget har vi tatt ut Lavangsvatnet i Tårstadvassdraget, Evenes kommune, fra lista over innsjøer hvor det ikke er tillatt med isfiske. Dette fordi undersøkelser i 2012 sannsynliggjør at vassdraget ikke har en bestand av sjørøye. Det tidligere forbudet mot isfiske ble innført for å unngå beskatning av sjørøye.

§ 3. Fiske med garn og teiner etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk

I forslaget har vi tatt ut Unkervatnet i Vefsnavassdraget, Hattfjelldal kommune, fra oversikten i punkt a. Ettersom det for tiden ikke er oppgang av anadrom fisk til innsjøen, ser vi heller ikke behov for spesielle restriksjoner på garnfiske. Under punkt b. har vi tatt inn Drevvatnet i Drevjavassdraget, Vefsn kommune. For å unngå fangst av sjøørret ved garnfiske etter innlandfisk i Drevatnet, er det fastsatt bestemmelser for når og hvordan det kan fiskes. 

§ 7. Nærmere definerte munningssoner ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk

Vi har foreslått en utvidelse for sone 12, Rånavassdraget i Ballangen. Med dette følger vi opp innspill fra Ballangen kommune. En utvidet sone vil redusere beskatningen av laks og sjøørret utenfor vassdraget gjennom å begrense fiske med kilenot og krokgarn. I en situasjon hvor laksebestanden i vassdraget ikke oppfyller gytebestandsmålet, og det ikke er åpnet for laksefiske i vassdraget, mener vi det er riktig å utvide munningssonen slik at laksen får et bedre vern mot beskatning i sjøområdet utenfor elvemunningen.

§ 8. Fiskeforbud utenfor kraftverksutløp

Det er en erfaring at laks, sjøørret og sjørøye kan søke mot kraftverk der det kommer ut betydelig mengder ferskvann. I perioder med liten vannføring i elvene og dårlige forhold for fiskeoppgang, kan store deler av gytebestandene til nærliggende vassdrag bli stående i sjøen i utløpet av kraftstasjoner. Også utenfor kraftverk som munner ut i elvemunninger og på elvestrekninger kan det samles unaturlig mye fisk på et lite område. I en situasjon hvor det av hensyn til svake bestander av laks og sjørøye er innført omfattende restriksjoner på fiske av anadrom laksefisk i sjøen og i elvene, finner vi det riktig å fastsette bestemmelser som hindrer hard beskatning av anadrom fisk i utløpet fra kraftverk. Forslaget omfatter både navngitte kraftverk med utløp i sjø hvor vi anser at omfattende beskatning har vært eller kan bli et problem, og en generell bestemmelse for kraftverksutløp i vassdrag med oppgang av anadrome laksefisk.

§ 9. Nedsenking av garnredskap ved fiske etter saltvannsfisk i sjøen

Etter dagens nasjonale bestemmelser for fritidsfiske skal garn med maskevidde 32 millimeter (fra knute til knute) eller større senkes slik at hele fangstdelen står minst 3 meter under havoverflaten i perioden 1.3-30.9.  Dette er en entydig bestemmelse som er enkel å forholde seg til både for fiskere og fiskeoppsyn. Garn med maskevidder mindre enn 32 mm kan etter dagens bestemmelser brukes til fiske etter saltvannsfisk dersom aktsomhetskravet i Lakseloven oppfylles. Etter loven foreligger det uaktsomhet når den som skal fiske etter saltvannsfisk burde ha skjønt at det i forhold til redskapets art og fiskeeffekt, og mengdeforhold mellom anadrome laksefisk og saltvannsfisk på fiskeplassen, var en nærliggende mulighet for fangst av anadrome laksefisk.

Ulike tolkninger av aktsomhetskravet hos den enkelte fritidsfisker har gitt store utfordringer for lakseoppsynet. Gjennom mange år har vi fått meldinger fra oppsynet som tyder på et dels omfattende ulovlig fiske etter sjøørret, sjørøye og laks med finmaska flytegarn i fjorder og kystområder i fylket. Forsøksfiske i enkelte områder har også vist at bruken av finmaska flytegarn gir høy sannsynlighet for fangst av sjøørret. Ulovlig garnfiske i sjøen kan være en medvirkende årsak til at den lovlige fangsten av sjøørret i Nordland er halvert de siste ti årene. For å unngå ulovlig beskatning av anadrom fisk, og for å få klare og entydige bestemmelser for et omstridt fiske, mener vi det vil være riktig å innføre påbud om nedsenking også av garn med mindre maskevidde enn 32 mm for fritidsfiskere. Et slikt forbud vil trolig redusere beskatningen av mange små og sårbare bestander av både laks, sjøørret og sjørøye. 

Et krav om nedsenking av småmaska garn for fritidsfiskere kan få en viss betydning for utøvelsen av garnfiske etter sild og makrell. Vanlige sildegarn selges imidlertid som bunngarn. Ut fra hvordan slike garn tradisjonelt har vært brukt i landsdelen, er vår vurdering at kravet om nedsenking i liten grad vil være til hinder for vanlig garnfiske etter sild. Vi er derimot mer i tvil om et slikt påbud kan få betydning for garnfiske etter makrell. Makrellgarn selges som flytegarn. De siste årene har det vært mye makrell i store deler av fylket, og i perioder ser mye av makrellen ut til å vandre rett under havoverflaten. Det er imidlertid ikke tradisjoner for garnfiske etter makrell slik som for sild i fylket. Dette, sammen med at bruk av makrellgarn i de øvre vannlag i stor grad kommer i konflikt med aktsomhetskravet i Lakseloven, og dermed er å regne som ulovlig, er nok årsaker til at det ikke har vært noe omfattende fritidsfiske etter makrell med garn i fylket.

Sannsynligheten for å få anadrome laksefisk i makrellgarn varierer sannsynligvis mye mellom ulike sjøområder. Den er nok klart størst i de fjordene som har de største bestandene av sjøørret, og langt mindre ytterst på kysten. Den er nok også generelt større nært land enn midtfjords, ut fra hvor fisken vandrer på søk etter næring. Det kan derfor være aktuelt å innføre en mindre omfattende regulering enn den som her er foreslått. Dette vil vi vurdere nærmere etter gjennomført høringsperiode.

Høringsfrist 1. april

Høringsforlaget kan lastes ned fra lenke i høyre margen. Her finner dere også lenke til den nasjonale fiskeforskriften for vassdragene, der fisketidene for de fleste vassdrag med anadrome bestander er fastsatt.

Vi ser gjerne at høringsuttalelser blir oversendt per e-post til fmnopost@fylkesmannen.no