2. februar er verdens våtmarksdag

Norge var et av de første landene som ratifiserte Ramsarkonvensjonen, en internasjonal avtale om ivaretakelse av våtmarker.

Verdens våtmarksdag feires den 2. februar hvert år for å markere datoen for opprettelsen av konvensjonen.

Våtmark

Våtmarker anslås å dekke 6 prosent av jordens landoverflate. I Norge antar vi at våtmarkene dekker 10-12 prosent av fastlandet.

Våtmarkene har høy biologisk produksjon, og over hele verden har disse arealene i lang tid vært utnyttet av menneskene.

Våtmarker er leveområde for 40 prosent av verdens biologiske mangfold, og de representerer en viktig forbindelse mellom land og hav. Våtmarkene er også planetens største naturlige karbonlagre.

Konvensjonen

Den internasjonale avtalen om bevaring og fornuftig bruk av våtmarker ble utarbeidet og vedtatt i byen Ramsar i Iran 2. februar 1971.

Konvensjonen har en liste over internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte Ramsarområder. Norge har 63 områder på Ramsarlisten, 54 på fastlandet og 9 på Svalbard.

Karbonlager

Våtmarker, spesielt torvmark, er blant jordens beste karbonlagre. Ved å bevare og restaurere disse, kan vi redusere karbonutslipp, øke vår kapasitet til å tilpasse oss klimaendringer, samtidig som vi forbedrer biologisk mangfold, vannsikkerhet og menneskers velvære.

Selv om torvmark, inkludert myr, kun dekker 3 prosent av jordens overflate, inneholder de dobbelt så mye karbon som alle verdens skoger!

Restaurering

FN har erklært 2021-2030 som tiåret for naturrestaurering. Restaurering av økosystemer har som mål å forhindre, stoppe og reversere forringelsen av økosystemer på alle kontinenter og i alle hav.

En betydelig del av norske våtmarker er påvirket av inngrep eller bruk, og restaurering vil i mange tilfeller være hensiktsmessig for å gjenskape våtmarkers naturlige funksjoner og egenskaper.

I 2016 ble en strategisk plan for restaurering av våtmark i Norge utarbeidet i et samarbeid mellom Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet. Planen er revidert for å gjelde i fem nye år (2021-2025), og de siste årene er det blitt restaurert mye våtmark i Norge, spesielt myr.

Statsforvalteren og Statens naturoppsyn har viktige roller i dette arbeidet, og vi kan nå vise til solid kompetanse på dette feltet i miljøforvaltningen.