Økte rovvilttap i flere kommuner, men fortsatt relativt lave tap
Til sammen blir det i år utbetalt erstatning for 3064 sau og lam som sannsynligvis er drept av fredet rovvilt. Dette er andre året med økning, men fortsatt relativt lave tap hvis man sammenligner de siste 20 årene.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Erstatningsoppgjøret for sau og lam for 2019 er nå ferdig. Etter beitesesongen 2019 ble det søkt om erstatning for tap av sau og lam fra totalt 153 sauebesetninger i Nordland. Erstatningskravet fra disse besetningene var på 5563 sau og lam.
Etter flere år med nedgang er dette andre året med økte rovvilttap i fylket. Den største økningen finner vi i kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Rana og Leirfjord, og da i hovedsak på grunn av økte tap til jerv og gaupe.
Statistikk fra søknad om produksjonstilskudd i saueholdet viser at antall sau i fylket er relativt stabilt med mellom 210 000 og 220 000 dyr på utmarksbeite hver sommer, mens antall sauebruk går noe ned. Ca. 17 % av alle besetningene i fylket søker om rovvilterstatning. Dette er en økning på ca. 2 prosentpoeng fra 2018, men fortsatt betydelig lavere enn tidligere år, da andelen var omkring 25 %.
Kadaverundersøkelser
Antall sau og lam som er påvist drept av fredet rovvilt av Statens naturoppsyn (SNO) økte i 2019 for alle arter, men særlig for jerv. Av de 5563 sau og lam som søkes erstattet i 2019 er 200 sau og lam påvist drept av fredet rovvilt.
Fylkesmannens skjønnsutøvelse
Alle tap av husdyr erstattes fullt ut når det er ført bevis for at det er fredet rovvilt som har voldt skaden. Videre skal det også ytes erstatning når det er sannsynlighetsovervekt for at tapet skyldes rovvilt. Omfanget av sannsynliggjorte skader blir vurdert ved skjønn på bakgrunn av blant annet dokumenterte tap til fredet rovvilt og kunnskap om rovviltbestandene i de ulike områdene, tapsforhold tidligere år og opplysninger om besetningene gitt blant annet i søknad eller fra kommune/landbrukskontor. Ved erstatning for sannsynliggjorte skader skal det minst gjøres fradrag for normaltapet i området, det vil si tap som vanligvis oppstår i sauebesetninger selv om det ikke er rovvilt i området.
I skjønnsutøvelsen om sannsynlige rovviltskader skal også sannsynligheten for andre årsaksfaktorer vurderes. Kunnskap om andre faktorer er i mindre grad systematisert. Gjennom kadaverundersøkelser gjort av Statens naturoppsyn blir det årlig påvist tap til andre årsaker enn fredet rovvilt i mange beiteområder. Blant undersøkte kadavre i 2019 ble det registrert totalt 38 sau og lam hvor dødsårsak kunne knyttes til andre årsaker enn fredet rovvilt; som ulykke, rev og annet. Videre er det gjennomført flere tapsundersøkelser som viser at det er en rekke årsaker til at sau og lam dør på utmarksbeite. I enkelte områder var rovvilt den klart største årsaken til tap. I andre områder var de dominerende tapsårsakene i undersøkelsesåret ulykker, rødrev og/eller sykdom.
Etter beitesesongen 2019 har Fylkesmannen vurdert at det er sannsynlighetsovervekt for at rovvilt er tapsårsak for nesten 2900 sau og lam i tillegg til de 200 dyrene som er påvist drept av fredet rovvilt. For de resterende tapene vurderer vi at det ikke er større sannsynlighet for at tapene skyldes rovvilt enn at de skyldes andre tapsårsaker som ulykker, sykdom og ikke erstatningsberettiget rovvilt.
I snitt erstattes 74 % av antall tapte dyr som maksimalt kan erstattes, etter fradrag av normaltap.
Siden 2014 har det vært krav om besetningsdata som en del av erstatningssøknaden. Flere søknader manglet disse opplysningene. Etter purring fra Fylkesmannen har flere fått komplettert søknadene sine, men fortsatt er det en del som har fått reduserte utbetalinger på grunn av ufullstendige søknader. Videre er det noen få søkere som har fått erstatningen redusert på grunn av at de ikke har oppfylt fastsatte vilkår for å kunne få erstatning. Dette var vilkår knyttet til besetninger med store tap hvor det forelå betydelig usikkerhet om årsakene til tapet.