Avduket minnesmerke for Anna fra Makkvatnet
Om lag 3000 flyktninger ble hjulpet over riksgrensa under 2. verdenskrig av lulesamiske grenseloser og bumenn. 22. juni ble grenselosen Anna Pedersdatter hedret med et minnesmerke ved Makkvatnet i Hamarøy.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Minnesmerket er satt opp ved gården der lulesamen og flyktningelosen Anna Pedersdatter (1883-1969) var bosatt. Det er Steigen- og Hamarøy historielag som har fått laget dette minnesmerket.
Sametingspresident Aili Keskitalo holdt hovedtalen og foretak avdukning av det vakre minnesmerket utferdiget av kunstner Sissel Horndal.
Statsforvalteren i Nordland, Tom Cato Karlsen, deltok også på den offisielle avdukingen av minnesmerket for grenselosen som også er kjent som Anna i Makkvatnet eller suoksavuom-Ánná på lulesamisk.
- Det er ingen tvil om at både Anna og mange andre grenseloser i området utsatte seg selv og familien for livsfare ved å hjelpe flyktninger som var forfulgt av tyskerne med å komme seg over til Sverige, sa statsforvalteren i sin tale under avdukingen av minnesmerket.
Riskerte dødsstraff
Tyskerne fattet mistanke til henne og kom ofte på uanmeldte besøk. Hadde hun blitt arrestert risikerte hun dødsstraff eller å ende i konsentrasjonsleir.
Ingen vet hvor mange flyktninger Anna hjalp, men det har vært anslått rundt 300 og hun fikk gaver fra flere av dem i mange år etterpå som takk for at hun reddet livet deres.
Offisiell unnskyldning
Det ble ingen heder eller medaljer på Anna og grenselosene etter krigen, men tvert imot mistenksomhet.
I 2005 kom den første offisielle unnskyldning for behandlingen av de lulesamiske grenselosene fra H.M Kong Harald under åpningen av Sametinget. Senere ble unnskyldningen gjentatt av forsvarsministeren i 2019.
- Med denne avdukingen kan vi si at vi endelig er nær å ha ytt grenselosene noe av den rettferdigheten som de fortjener, sa statsforvalteren.
Viktig med historiekunnskap
Minnesmerket over Anna Pedersdatter og turstien i området bidrar til at historien om Anna og andre flyktningeloser blir bedre kjent blant folk flest, og at kommende generasjoner også husker den innsatsen de gjorde under krigen.
- Kunnskap om historien er viktig for vår identitet. For samisk identitet og nordnorsk identitet er det viktig at oppvoksende generasjoner har kjennskap til viktige hendelser og personers innsats i kritiske faser av historien, påpekte statsforvalteren.
