Ny rapport anbefaler Lofoten å tenke nytt om samarbeid

Onsdag 7. desember møtte konsulent Geir Vinsand Lofotrådet for å presentere en helt fersk rapport etter kartlegging av det interkommunale samarbeidet i Lofoten.

Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Statsforvalteren i Nordland. I rapporten fra NIVI Analyse blir det også pekt på flere utviklingsmuligheter for regionen.

Under kartleggingen har det vært nær dialog med kommunedirektørene og annet fagpersonell med kjennskap til interkommunale ordninger.

(Rapporten kan lastes ned fra siden her. Se også kommentarer fra Statsforvalteren under intervjuet med Vinsand)

Utviklingsmuligheter

I rapporten peker NIVI Analyse på noen veivalg og utviklingsmuligheter for Lofoten. Geir Vinsand mener Lofoten har store felles utviklingsmuligheter og utdyper dette i svarene under:

Hva er ditt aller viktigste råd til Lofotrådet og hvordan kan de bruke denne rapporten i sitt utviklingsarbeid framover?

- Lofoten har det meste og kan alt, men mangler utviklingskapasitet, nødvendige virkemidler og politisk påvirkningskraft som er nødvendig for å utvikle Lofoten.

Mitt råd er at kommunene avslutter shoppingsamarbeidet og går over til et planlagt langsiktig strategisk interkommunalt samarbeid på regionalt nivå.

Målet kan være å bygge sammen kommunene til en felles bo-, arbeidsmarkeds- og serviceregion (BAS-region) for innbyggere og næringsliv. Det er store muligheter på flere viktige områder og jeg tror aktører på regionalt og nasjonalt nivå står klare hvis det kommer et initiativ, sier Vinsand.

Kommunene i Lofoten deltar i dag i 50 formelle, interkommunale samarbeidsformer. Hvorfor bør regionen satse på enda mer samarbeid?

- For det første fordi svært mye av dagens samarbeid er av den praktisk pragmatiske sorten, oppdelt i mange forskjellige ordninger, ofte avpolitisert med ulik organisering og styring i ulike geografiske retninger. Det er mulig å se for seg en enklere og mer oversiktlig organisering.

For det andre fordi utfordringene for kommunene er voksende og svært krevende, særlig knyttet til befolkningsutvikling og mangel på fagkompetanse. For de minste kommunene kan dette dreie seg om å samarbeide mer eller dø som kommune. Også Vestvågøy og Vågan er sårbare og har sterke felles interesser i å utvikle et mer helhetlig og strategisk interkommunalt samarbeid.

For det tredje er det lett å peke på oppgaver og tjenesteområder hvor det er store felles utviklingsmuligheter med merverdier for alle kommunene.

Hvorfor vil det være bra for Lofoten å bli en nasjonal pilot for gjennomføring av flere viktige omstillinger i tillegg til grønn vekst og det grønne skiftet?

- Fordi pilotstatus gir tilgang til kompetanse, virkemidler og direkte forhandlinger med de som bestemmer over viktige rammebetingelser. Det gjelder ikke bare i miljøpolitikken, men i vel så stor grad i næringspolitikken, samferdselspolitikken, helsepolitikken og den øvrige skog av departementer, direktorater og andre forvaltningsorganer.

Den pågående omstilling og alle mulighetene i Lofoten er for lite kjent. Det er egentlig litt flaut at fire av seks kommuner i Lofoten har befolkningsnedgang og at vi som land ikke klarer å få mer ut av en så sterk kommuneregion som Lofoten.

Hvilke tiltak må på plass i Lofoten for å motvirke regionale ubalanser og utvikle bærekraftige løsninger for de minste og mest sårbare kommunene?

- Det må som et minimum skje noe nytt med samarbeidet på flere avgjørende områder. Jeg tenker blant annet på ressurskrevende brukere som åpenbart bør være et fellesansvar for alle kommunene.

Jeg tror det må bygges opp en bredere fellesforvaltning på flere områder, samtidig som kommunene kan satse mer på arbeidsdeling, desentraliserte organisasjoner og nye digitale løsninger. I et balansert regionalt samarbeid bør det også finnes oppgaver som kan ivaretas av de minste kommunene.

Jeg tror samtidig staten må inn i bildet for å bidra til en langsiktig bærekraftig løsning for Røst og Værøy. Norge bør ha en minst like god øykommuneløsning som Danmark, som har laget spesialløsninger for sine øykommuner. Jeg tror også at kommunene i fastlands Lofoten bør interessere seg mer for hva det kan innebære å bygge en ny regionkommune.

Hva skiller Lofotrådet fra andre regionråd?

- Det er dels det høye aktivitetsnivået, hvor de seks ordførerne har gjennomført over 40 møter i året de siste tre årene. Det kan være norgesrekord i interkommunal politisk møtevirksomhet.

Det er også at Lofotrådet er organisert som en felles organisasjon, med egne ansatte, politikere og kommunedirektører i en samlet organisasjon. I ny kommunelov er det lagt opp til en oppdeling i et regionalpolitisk samarbeid og et oppgavefellesskap hvor de ansatte tilsettes. Her tenker jeg Lofotrådet har valgt helt rett, til forskjell fra hva for eksempel prosessene i Salten regionråd kan medføre.

Hvilke tjenesteområder i Lofoten vil ha særlig gevinst å hente på økt kommunesamarbeid og hvordan vil befolkningen merke det?

- Først og fremst samarbeidet om administrative støttetjenester som lønn og regnskap, plan- og forvaltningsoppgaver innenfor for eksempel teknisk sektor og kompetansekrevende velferdstjenester innen helse, sosial og oppvekst.

Jeg mener kommunene bør vurdere en felles organisering av alle kommunale helsetjenester inklusiv en felles helseplan, knyttet opp mot et sterkere samarbeid med Nordlandssykehuset Lofoten. På sikt tror jeg det kan være avgjørende for å bevare sykehuset.

Jeg mener også alle sosialtjenestene bør organiseres opp mot en felles sosialplan og det felles NAV-kontoret. Slike endringer kommer innbyggerne garantert til å merke.

Det kan erfaringsmessig også ligge betydelige effektiviseringsmuligheter i et forsterket samarbeid. Nye digitale løsninger kan også gjøre det enklere for brukerne når det gjelder plan- og byggesaker.

Du har uttalt at Lofoten er en verdensattraksjon som «alle» vil samarbeide om, hva mener du med det?

- Lofoten er blant Norges mest kjente landskap med ikonkommuner som perler på en snor. Lofoten er kjent internasjonalt og de har demonstrert at de kan ta en ledende rolle i viktige nasjonale omstillinger.

Ethvert departement og enhver statsråd med interesse for samfunnsutvikling vil ha Lofoten med på laget, når de bare får lest seg opp på veikartet og de gode tankene om ett Lofoten. Sånn er det bare.

Hvordan kan statlig og fylkeskommunal samhandling bidra til utvikling av Lofot-regionen?

- Staten og fylkeskommunen har stor påvirkningskraft og de bør stimulere til at Lofotrådet fortsetter å tenke stort sammen. Det er på tide med en saftig kommunepilot fra Nordland, gjerne organisert som frikommuner i et langsiktig forvaltningsforsøk, avslutter Vinsand.

-----------

Statsforvalteren roser Lofotrådet

Statsforvalter Tom Cato Karlsen roser Lofotrådet for stor aktivitet og spennende samarbeidsområder.

- Spesielt vil jeg trekke fram grønn omstilling gjennom programmet "De grønne øyene" og øykommuneprosjektet mellom Værøy, Røst og Træna, sier Karlsen.

Han mener NIVI Analyse løfter fram spennende tanker om at Lofoten kan være en nasjonal pilot for en mer offensiv kommuneforvaltning.

- Men det er opp til kommunene selv om de ønsker å arbeide videre med dette.

Kravene til kommunal tjenesteproduksjon er økt, og rekruttering av arbeidskraft er en stor utfordring i hele Nordland. Statsforvalteren har derfor interkommunalt samarbeid som satsningsområde for prosjektskjønnsmidler i 2023.

Forpliktende samarbeid om kompetansekrevende velferdstjenester blir en nødvendighet fremover. Interkommunalt samarbeid kan være en motpol til sentralisering. Forutsetningen er at man balanserer og fordeler ansvarsområdene mellom samarbeidskommunene.

Også de mindre kommunene kan og bør kunne ha vertskommunesansvar, sier Tom Cato Karlsen.