Økt langsiktig gjeld for kommunene

Dette viser tall fra KOSTRA som Fylkesmannen i Nordland har sett nærmere på.

Fra 2018 – 2019 har den langsiktige gjelden økt med 11 prosent i Nordland. Det vil si fra 25,2 milliarder kroner til 27,9 milliarder. De siste fem årene har den langsiktige gjelden økt fra 20 milliarder til 27,9 milliarder kroner, det utgjør en økning på 39,2 prosent. Den renteeksponerte gjelden har økt med 44,8 prosent. (Tabeller med kommuneoversikt nederst i saken og i vedlegg.)

Selv om gjelden totalt sett har økt har kommuneøkonomien generelt vært god de siste årene. Antallet kommuner på ROBEK er rekordlavt, med tre kommuner i Nordland (per juli 2020).

Skatteinngangen har vært bedre enn ventet. Det har ført til at mange kommuner har hatt gode driftsresultater de siste fem årene, noe som igjen har bidratt til økt handlingsrom. Samtidig har befolkningsveksten vært lavere enn forventet.

Betydelig investeringsbehov

Det har vært et betydelig investeringsbehov i kommunene. Statlige kompensasjonsordninger og et lavt rentenivå kan ha bidratt til å påvirke kommunenes beslutninger om låneopptak.

Størst er investeringstakten innen eldreomsorg (omsorgsboliger), vann og avløp og skole. Det som driver investeringene er utviklingen i befolkningen og at befolkningssammensetningen endres over tid.

- Det stilles høyere krav til bygningsmessig standard og befolkningens forventninger om standard på tjenester og infrastruktur øker. Det er også kommet strengere rensekrav i vann- og avløpssektorene og krav til dimensjonering for å ta unna store vannmengder. Nasjonale politiske satsinger på ulike tjenesteområder har betydning for kommunenes investeringsutgifter, forklarer seniorrådgiver ved kommunal- og beredskapsavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland, Monica Antonsen.

Frie midler

Renteøkning fa 2018-2019 spiser av kommunalt handlingsrom og har bidratt til at kommunene må finansiere deler av driften med frie midler.

- Den sterke gjeldsveksten i kommunene i Nordland gir grunn til bekymring. Hvis kommunene bruker av de frie midlene til å finansiere drift, betyr det at de over tid ikke har tilstrekkelige reserver for å møte uforutsette hendelser, sier Antonsen.

Det er store forskjeller i gjeldsnivå fra kommune til kommune. Selv om den samlede gjelden har økt mye, er det nå færre kommuner i ROBEK (register over betinget godkjenning og kontroll). Utviklingen kan ses i sammenheng med sterk vekst i skatteinntekter. Samtidig har oppføring i ROBEK-registeret ført til at en del kommuner har gjort en omstilling av driften for å redusere inntektene.

---------------------------------

Slik henger det sammen:

Sammenhengen mellom netto driftsresultat, størrelsen på disposisjonsfond og hvor høy den langsiktige gjelden er, gir oss god informasjon om den økonomiske situasjonen i kommunene.

Fra 2018-2019 har kommunene i Nordland hatt en stor nedgang i netto driftsresultat, vekst i disposisjonsfond og en stor vekst i langsiktig gjeld (tall fra KOSTRA).

Uforutsette hendelser

Netto driftsresultat (NDR) viser hva kommunen har igjen etter at drifts- og finansutgifter er dekket. Netto driftsresultat er ikke et overskudd, men har et formål som skaper handlingsrom og egenkapital til investeringer.

Kommunen er da i stand til å møte uforutsette hendelser og skjerme tjenesteleveransen til innbyggerne. Disposisjonsfond er kommunens frie oppsparte midler.

Handlingsrom

En kommune trenger reserver/handlingsrom for å møte større uforutsette hendelser/investeringer.

Gjeldsgraden viser hvor mye lånegjeld kommunen har i forhold til inntekter. Dersom en kommune har høy gjeldsgrad, fører dette til høye årlige utgifter til avdrag og renter i lang tid fremover.

Det betyr at en mindre del av inntektene er igjen til tjenesteleveranse og fremtidige investeringer og handlingsrommet blir mindre. Riksrevisjonen har påpekt av kommuner er spesielt utsatt hvis netto driftsresultat er under 2 prosent, disposisjonsfond er lavere enn 5 prosent og gjeldsgraden er høyere enn 75 prosent.