Enda bedre jordbær fra nord?
I Troms og Finnmark testes nå åtte ulike sorter jordbær for å se hvilke som egner seg best for vårt klima. Smak, utseende, avlingsmengde og holdbarhet blir undersøkt. Etablerte dyrkere i nord kan vise til god økonomi og varer som «selger seg selv». Det er god plass i markedet til å øke produksjonen av arktiske bær, men klimaet er en utfordring.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Utprøving av jordbærsorter i Troms og Finnmark
Jordbærdyrking er økonomisk den viktigste hagebrukskulturen i Norge. Hovedtyngden av produksjonen foregår lenger sør i landet og det nordnorske jordbærarealet er svært lite. Men, bær produsert i Nord-Norge er kjent for god smak og kvalitet som markedet tar gjerne imot. Derfor tester vi.
Prosjekteier er Landbrukstjenesten Midtre-Hålogaland. Landbruk Nord og Finnmark landbruksrådgivning er samarbeidspartnere. I Troms og Finnmark er ett felt anlagt i Sør-Troms, ett i Målselv og ett i Alta. Feltene ble anlagt i 2013 og det er gjort registreringer i 2014 og 2015. Sortene Zephyr, Korona, Sonata, Nobel og Saga er med, i tillegg til tre sorter som ikke er ferdig testet og foreløpig uten godkjenning og navn.
Resultater
Det er vanskelig å komme med bastante påstander etter kun to år med testing. Naturen er lunefull, og prosjektet har støtt på noen utfordringer.
Våren og sommeren 2014 var det kjølig i nord, og det ble ikke et godt jordbærår. 2015 var ikke stort bedre, men ble berget av en varm august og september. I tillegg ble et testfelt spist opp av elg og et annet rammet av mye barfrost som gjorde at mange planter døde.
Med to felt ødelagt, er det foreløpig vanskelig å fastslå hvilken sort som egner seg aller best. «Personlig holder jeg en liten knapp på Nobel på grunn av smaken og fordi den har sterkt motstand mot gråskimmel», sier prosjektleder Ingrid Myrstad.
Prosjektet avsluttes i år, så det blir spennende å se om vi er heldigere med jordbæråret 2016.
Totalkostnad 1 072 400,-. Av dette utgjør arktiske tilskuddsmidler 200 000,-.
|
Midler til utvikling av arktisk landbruk Dette er artikkel nr 8 av i alt 25 i en serie som vil presentere bruken av midlene til utvikling av arktisk landbruk og status på innvilgede prosjekter. Neste artikkel kommer 20.august og handler om arktiske bæraktiviteter. Totalt er kr 12 335 162 innvilget til 24 ulike prosjekter. Midlene brukt i satsingen er bevilget av Fylkesmennene i Nord-Norge, av Sametinget og av Nordland fylkeskommune. Det har vært to søknadsomganger, en i 2013 og en i 2014. Alle søknader er behandlet av styret for forvaltning av midlene. Styret består av representanter fra de tre Fylkesmennene, fra Sametinget, Bonde- og småbrukarlaget, Bondelaget og Norske reindriftssamers landsforbund. Det er styret som har fattet vedtak om fordeling av midlene. Satsingen har vært administrert av de tre Fylkesmennene. Alle tilgjengelige midler er bevilget og det vil derfor ikke bli flere søknadsomganger. |