Tilskudd ved produksjonssvikt
Søknadsfrist er 31. oktober. Kommunen skal måle opp fôrlager ved innsett av beitedyra.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Informasjon og lenker til søknadsskjema finner du på nettsiden til Landbruksdirektoratet:
Fyll ut søknaden nøye, og bruk kommentarfeltene til å forklare.
Husk å legge ved regnskapsdokumentasjon for mengde avling i salgsproduksjonene. Se mer detaljert informasjon under dokumenter.
Du kan ettersende dokumentasjon via Altinn, se brukerveiledning for å laste opp dokumenter i søknadssystemet for grovfôr med husdyr, korn og frukt.
Søknaden går til kommunen, som sjekker opplysningene. Det er Statsforvalteren som behandler søknaden og fatter vedtak.
Avgrensninger
- Tilskudd gis bare når klimabetinget avlingstap er over 30 % av gjennomsnittsproduksjonen i vekstgruppen.
- Bare produksjonssvikt som følge av direkte klimaskader er tilskuddsberettiget.
- Foretaket må gjøre det en kan for å begrense skaden og berge avling. I intensive produksjoner på tørkeutsatt jord er vanning forventet.
- Maksimal utbetaling er foreslått hevet for 2023-sesongen til 1,8 mill. kr per vekstgruppe for grovfôr, korn, frukt, bær, potet og grønnsaker.
- Den nedre grensen for utbetaling av tilskudd er 5 000 kroner i samlet utbetaling til foretaket.
Beregning av avlingsskaden
Tilskudd ved produksjonssvikt (tidligere erstatning ved avlingssvikt) gis foretak som har svikt i avling på rot av mat- og fôrvekster i forhold til gjennomsnittsavling i vekstgruppen.
30 % egenandel og avlingen i skadeåret blir trukket fra.
Sum erstatning beregnes ut fra fortakets areal og gjeldende sats for veksten.
Planteproduksjon for salg: Foretakets gjennomsnittsavling i vekstgruppen beregnes ut fra dokumentert salg av avling fra fem av de siste seks vekstsesongene. Vekstgruppene er bær, frukt, grønnsaker, korn og annet frø til modning, poteter og grovfôr salgsproduksjon.
Grovfôr i foretak med husdyr: For foretak som produserer grovfôr til egne husdyr blir tilskuddet i utgangspunktet regnet ut på grunnlag av fastsatt normavling per dekar for kommunen arealet ligger i. Kommunen og Statsforvalteren vurderer om deler av avviket fra normen skyldes annet enn årets værforhold og justerer tilskuddet for dette. Andre årsaker til at avlingen ligger under norm kan for eksempel være beliggenhet, gammel eng, beiting, gjenlegg, svak gjødsling og lav pH.
Honningproduksjon: Ordningen gjelder også ved svikt i honningproduksjon. Foretakets gjennomsnittsproduksjon beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg per bikube i produksjon tre av de siste fire sesongene.
Se mer detaljert informasjon under dokumenter.
Beite- og fôringslogg
Det er viktig at du som har grovfôrdyr fører logg over dyr på beite, tilleggsfôring og nullbeiting gjennom sesongen. Dette er for å skille mellom hva som skal inngå i skadeårets avling i søknaden og hva som skal holdes utenfor.
- Husdyrs grovfôropptak fra fulldyrka og overflatedyrka arealer skal regnes med i årets avling. Dyreslag og dager føres i beite- og fôringsloggen.
- For dyr som står inne fører du opp antall rundballer (ev. kg surfôr fra silo eller kg høy) brukt av årets avling, og du fører opp antall dyr og fôringsdager med nullbeiting/direktefôring.
- Fôropptak fra innmarksbeitearealer og utmarksbeite skal ikke med i foretakets avling i skadeåret. Derfor må vi på blanda beite ha prosentanslag over dyrenes grovfôropptak fra dyrka areal. Diskuter gjerne anslag med kommunen.
- Innkjøpt grovfôr og fjorårets rundballer som gis til dyr som beiter på dyrka areal, må spesifiseres. Dette skal ikke med i årets avling hos foretaket. Antall rundballer eller prosentfordeling av dyrenes grovfôropptak kan oppgis. Grovfôrerstattere, f.eks. Fiberfix og Fibermix, blir regnet som kraftfôr og kommer ikke til fratrekk i beite-/fôringsdagene.
Skjema med forklaring der du kan føre beite- og fôringslogg finner du under dokumenter og her:
Kommunen kommer ut ved innsett til høsten for å måle opp fôrlager / telle rundballer, som da utgjør resten av årets avling.