Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender er tiltak som kan kreve tillatelse etter blant annet plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Kommunen kan gi innbyggerne informasjon om gjeldende regelverk. 

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 19.03.2024

Mange grunneiere langs kysten ønsker å etablere eller vedlikeholde sandstrender for å tilrettelegge for bading og fritidsaktiviteter i sine nærområder.

Utlegging av sand i sjøen kan i tillegg til å virke privatiserende for allmennheten, også påvirke biologisk mangfold negativt og føre til forurensning ved partikkelspredning.

Påfylling av sand for å etablere en kunstig sandstrand, og for vedlikehold av eksisterende sandstrender, er tiltak som kan kreve tillatelse, og eventuelt dispensasjon fra kommunen etter plan- og bygningsloven og fra Statsforvalteren etter forurensningsloven.

1. Vurdering av tiltaket etter plan- og bygningsloven

Kommunen vurderer, og avgjør hvilken saksbehandling som er nødvendig etter plan- og bygningsloven, og må ta stilling til både lokalisering, påvirkningen på omgivelsene og størrelsen på tiltaket.

1.1. Forbud mot tiltak i strandsonen

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender omfattes ofte av forbudet mot tiltak i 100- metersbeltet i strandsonen, og vil da være avhengig av dispensasjon fra dette byggeforbudet.

1.2. Gjeldende plan

Kommunen må avklare om tiltaket er i samsvar med gjeldende plan og bestemmelser for det aktuelle arealet, eller om det er avhengig av dispensasjon fra gjeldende plan.

1.3. Vesentlig terrenginngrep

Påfylling av sand er ofte å anse som et «vesentlig terrenginngrep», og vil eventuelt være søknadspliktig. Søknadsplikten gjelder uavhengig av om tiltaket er i tråd med arealplan eller andre bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

1.4. Vurdering av skade/ulempe

Hvis kommunen kommer frem til at saken trenger tillatelse og/eller dispensasjon etter plan- og bygningsloven, må det vurderes hvilke potensielle skader eller ulemper tilført sand kan ha for miljøet.

2. Vurdering av tiltaket etter forurensningsloven

Å etablere en kunstig sandstrand, ved å tilføre sand til grunn eller vann, regnes som forurensning. Store mengder sand kan blant annet slamme ned områder med viktige naturkvaliteter.

Statsforvalteren kan gi tillatelse på gitte vilkår til å gjennomføre tiltaket ut fra en betraktning om at fordelene ved tiltaket er større enn ulempene for miljøet.

Den som planlegger å legge ut sand (tiltakshaver), skal sende en søknad til Statsforvalteren. Dette gjelder selv om tiltaket har fått tillatelse etter plan- og bygningsloven, eller eventuelt ikke er søknadspliktig etter denne loven. Statsforvalteren skal da vurdere om det er behov for særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11.

3. Avklaring etter andre regelverk

Å etablere en kunstig sandstrand kan også kreve avklaringer etter annet regelverk. Hvilken saksbehandling som er nødvendig, beror på forholdene i hver enkelt sak. I ferskvann må det ofte vurderes om tiltaket krever tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.

Kommunen bør samordne behandlingen etter flere lovverk. Det kan blant annet være nødvendig å vurdere tiltaket etter kulturminneloven og havne- og farvannsloven. Planer som berører vernet areal, trenger avklaring etter verneforskrift. I disse tilfellene bør kommunen avvente behandlingen etter plan- og bygningsloven.

4. Oppfølging av gjennomførte tiltak

Etablering av kunstige sandstrender uten ev. nødvendige tillatelser og/eller dispensasjon er ulovlig.

Kommunen er ansvarlig for, og har i utgangspunktet en plikt til å forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Statsforvalteren har myndighet til å følge opp brudd på forurensningsloven. I alvorlige saker kan Statsforvalteren anmelde forholdet til politiet.