Kommune og næringsliv hånd i hånd

Når fylkesmann Knut Storberget spør Mapei-direktør Trond Hagerud om hvorfor bedriften, som produserer alt fra lim og fug til anleggsprodukter for snart en milliard i året, etablerte seg i Nord-Odal på 1970-tallet, er svaret: -Det var på grunn av statlige virkemidler og offensiv kommune! Ordfører Lise Selnes nøler ikke med å skryte av Mapei, og Haugerud kvitterer med å berømme kommunen for godt samarbeid gjennom 40 år.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 24.01.2019

Mye av møtet mellom Nord-Odal kommune og Fylkesmannen i Innlandet handlet om Mapei. Altså om næringsutvikling – som ikke er fylkesmannens bord. Men som også handlet om samfunnsutvikling. -Det som er relevant i utviklingen av Innlandet er forholdet næringsliv og kommune, sa fylkesmannen. – Og initiativplikten min vil noen ganger være i skjæringsområdet mellom tilsyn og utvikling. Det gjelder for eksempel beredskap, sier fylkesmannen.

Strømproblemet

Her traff han innertier, for Nord-Odal er i ferd med å få et alvorlig problem med strømutfall som både skjer hyppigere enn før og varer lenger. Mapei hadde to tilfeller av strømstans i 2016, ti tilfeller 2018 – og tre ganger hittil i år. 2. januar varte strømstansen i 16 timer.

-Hvem har ansvaret for samfunnsberedskapen? Hvem har ansvaret for å risikovurdere strømleveranser til hele samfunnet? Det handler ikke bare om Mapei, men og liv og helse, sier Trond Hagerud. Fylkesmann Knut Storberget: -Leverandøren har et ansvar, men dette er en samfunnsutfordring som vi også må ta. Beredskap er valgt som ett av 4-5 områder vi har valgt å prioritere! Deres bekymring er notert, sier fylkesmannen.

Forskning og utvikling, kompetanse og teambygging

Hva er det som gjør at dette underbruket av et italiensk mega-konsern drives og trives her inne i Odals skoger? -Bærebjelken for Mapei er forskning og utvikling, sier Trond Hagerud. -12 prosent av de ansatte jobber i forskningssentrene – fem prosent av omsetningen settes av til forskning og utvikling. Det gjelder globalt og det gjelder lokalt. Vi forsker på frost-/fuktsikre produkter for nordisk klima. Vi skal være verdensledende på vår type teknologi.

-Her i Nord-Odal har vi dessuten klart å bygge opp kompetanse og skape gode team. Vi leverer 160.000 tonn i 1000 produktvarianter fra anlegget her årlig (80 trailere hver eneste dag). -Det ville vi ikke klare hvis vi ikke har høy kompetanse og lave produksjonskostnader. Lønnskostnader utgjør lite i vår drift, og norske lønninger er derfor ikke noe problem. Samtidig har vi Norge gode relasjoner mellom bedriften og ansatte og tillitsvalgte – det gjør det enklere å bygge team.

Handlekraftig kommune

Også en utvidelse av fabrikken ble lagt til Nord-Odal, selv om det en stund så ut som den kunne havne helt andre steder. For ved den nåværende fabrikken var det ikke arealer. -Men da dette kom opp nokså brått i 2018, fant kommunen løsninger i løpet av noen uker, sier Hagerud og berømmer kommunen for det. Noen boliger ble kjøpt opp for å sikre areal, kommunal virksomhet kunne flyttes, ny veg ble planlagt, ny reguleringsplan ble behandlet etc. etc. Det gikk uvanlig fort – men Mapei bygde. -Det gir om lag 40 nye ansatte over noen år, vurderer Trond Hagerud, og det viser at Nord-Odal er en handlekraftig kommune. Så legger han til: -Hadde utbygginga blitt et annet sted, hadde det kanskje blitt 40 færre i løpet av noen år.

Gode råd: Ut av siloen, tenk nytt

-Hva er utfordringene deres? vil en spørrelysten fylkesmann ha svar på.

-Å bygge opp en bedrift med disse fordelene tar tid, og gjør at samspillet med samfunnet er helt avgjørende, sier Trond Hagerud. -Og det er utfordringer. Ta for eksempel støttesystemene til næringslivet. Det tenkes mye i siloer, og er nokså ensidig i tankegangen. Vi har for mange dører inn til virkemiddelapparatet.

Og det er utfordringer med at norske forskningsmidler går til SINTEF og universitetene og i liten grad til næringslivet. Vi må betale for å være med. Dette opplever vi annerledes i andre land. Det er viktig å ta med det grunnleggende; forskning i det offentlige går ut på å publisere, vi forsker for å forbedre produkter vi selger til våre kunder.

Og så nevner han fagskoler som et siste punkt. For unge folk vil jobbe i Mapei – og trenger opplæring. (Se egen sak).

FAKTA OM MAPEI I NORD-ODAL:

  • To brødre, kjemikerne Odd Magnus og Olav Geir Tjugum, startet sin virksomhet i 1976 under navnet Rescon.
  • Rescon ble i 1999 kjøpt av det italienske selskapet MAPEI (10.000 ansatte, 78 fabrikker, 25 mrd. i omsetning).
  • MAPEI i Nord-Odal har 250 medarbeidere.
  • Her er hovedkontoret for kontorer og produksjon i Norden og Baltikum.
  • Her produseres 90 prosent av det som selges i Norden/Baltikum-markedet.
  • Her er ett av MAPEIs 17 FoU-sentre.

NORD-ODAL STADIG PÅ VEG


Rådmann Runar Kristiansen forklarer hvor vanskelig det er å endre kurs i en kommune. Det handler om penger, og det handler om folketall. Han sier blant annet: I 1964 hadde Nord-Odal snaut 1,5 promille av landets befolkning, nå har vi et folketall på under en promille. Så selv om «kaka» (red.anm.: midler til kommunene) vokser, blir vår andel mindre og mindre. En nedgang på 50 innbyggere betyr 3 mill. mindre for oss årlig.

Dette er hans virkelighet, for Nord-Odal har ikke vært noen «billig» kommune å drifte. Kommunesenteret har snaut vært et senter og kommunen har vært svært så spredt bebygd. Det har igjen ført til at 70 prosent av elevene har trengt skoleskyss og hjemmetjenesten har til de grader måttet være på hjul, for å nevne noe.

Så han ønsker seg flere innbyggere. -Om vi bare øker innbyggerantallet med én prosent i året, altså for å holde tritt med resten av landet, betyr det 51 nye innbyggere i året. Om vi får til det, må vi ha boliger! Det må kommunen engasjere seg i!

Allerede er «sentrum» i Sand mer «sentrum» enn det noen gang har vært. Kommunen er også glade for og stolte av å få til «Samling», et bygg i massivtre med bank og bibliotek og med ti flotte leiligheter.

Og kommunen ønsker seg mer aktivitet; kan «Odalsmarkedet» bli et begrep?