Levende våtmarkssenter

Senteret ligger tett inntil Dokkadeltaet naturreservat, som ble vernet i 1990, og som også er Ramsar-område. Deltaet er et viktig trekkområde for fugler både vår og høst, og det er også en viktig hekkelokalitet. Senteret ble startet i 2008 av lokale entusiaster, og nå drøyt 10 år etter er det blitt til et kraftsentrum for biologisk kompetanse i Innlandet.

Ønsker å bli autorisert

Styreleder Kjetil Bjørklund legger ikke skjul på at de arbeider hardt for å bli "autorisert besøkssenter", noe som vil bety styrket finansiering og en høyere status, men også strenge krav til hva som skal oppnås. Det er Miljødirektoratet som autoriserer slike sentra, men foreløpig har det ikke vært nok bevilgninger til å få flere nye sentre inn i varmen.

-Men vi klarer oss godt nå, og vi har hatt noen svært gode år etter at 2014 og 2015 var vanskelige. Årsresultatet for 2018 blir ca. 5 mill. kroner før skatt. Nå har vi satt i gang flere prosjekter med blant annet nytt bygg på 400 m2 der vi både skal ha arbeidsplassene våre og utstillingslokaler. Vi tar opp lån, men vi regner med å betale ned huset i løpet av et par år, forteller styrelederen.

Kartlegging, naturveiledning og skjøtsel

-Vi kan gruppere arbeidsoppgavene som gjøres av de ansatte, i tre grupper, forteller daglig leder Magnus Nygård.

• Kartlegging: De første fugleregistreringene i området kom allerede i 1976 da det ble dokumentert at Dokkadeltaet er et av de viktigste våtmarksområdene for trekkfugler i Innlandet. Vi gjør fortsatt mye kartlegging, og vi er særlig gode på naturtypekartlegging etter NiN-metoden (naturtyper i Norge). Elvemusling og fiskearter er andre spesialiteter.
• Naturveiledning: DNV tror på å gi opplevelser av natur til folk, noe de kan ta med seg videre gjennom hele livet. Mange skoler er innom, og besøkssenteret er åpnet for alle om sommeren. Senterets særegne "erfaringsstoler" har fått mye positiv omtale og er mye besøkt.
• Skjøtsel og restaurering: Noe som bare er i startgropa, men som kommer til å vokse, er restaurering av ødelagt natur. Restaurering av myr er vi eksperter på, vi har til og med en utdanna økolog som kjører gravemaskin!

Bioøkonomi blir viktigere

En viktig kampsak for senteret er å få faget bioøkonomi inn i skolen, og senteret har fått til et samarbeid med Dokka videregående skole, som har tatt faget inn i timeplanen. Og næringslivet i Innlandet stiller opp, her er det mange som vil være med!

På dette tidspunktet blander ordføreren seg inn og tordner: -Det er ingen i skoleverket sentralt som til nå som har tatt dette nok på alvor. Hvorfor er ikke Bioøkonomi tatt inn i læreplanene? Uten at det skjer, blir både bioøkonomi og det grønne skiftet tomme ord. Og fylkesmannen, som helt siden han startet har snakket om at Innlandet lever i skogsola, nikker fornøyd.