To bønder i Nord-Østerdal må betale tilbake 1,8 mill. kroner i tilskudd
To bønder i Nord-Østerdal har samarbeidet så tett at det er å betrakte som et driftsfellesskap, og dermed har de ikke krav på 1,8 millioner kroner som de har fått i tilskudd. Dette slås fast i et vedtak fra Landbruksdirektoratet. Gardbrukerne må betale tilbake det urettmessige tilskuddet.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Fylkesmannen i Hedmark (nå Fylkesmannen i Innlandet) fattet i 2017 vedtak om at det var driftsfellesskap mellom ei samdrift med mjølkeproduksjon og to foretak med kjøttfeproduksjon. Fylkesmannen besluttet at de to bøndene som driver de tre husdyrproduksjonene måtte betale tilbake ca. 1,8 mill. kr i tilskudd for 2012-2014. Vedtaket ble påklaget av søkerne, og klagen ble oversendt Landbruksdirektoratet for endelig avgjørelse. Landbruksdirektoratet kom i likhet med Fylkesmannen til at det var driftsfellesskap og at søkerne må betale tilbake urettmessig tilskudd og ei avkorting (trekk) i tilskuddet fordi de ikke hadde opplyst om driftsfellesskapet da de søkte om tilskudd.
Regelverket for driftsfellesskap:
Det er ei målsetting å jevne ut inntektsmulighetene i jordbruket mellom bruk med ulik størrelse og geografisk beliggenhet. Noen tilskudd er derfor struktur- og distriktsdifferensiert. Strukturdifferensieringa skal kompensere for at mindre foretak har høgere kostnad per produsert enhet, s.k. skalaulemper, enn større foretak. Det er også satt et tak på hvor mye husdyrtilskudd og avløsertilskudd hvert foretak kan motta.
For å være berettiget strukturkompensasjonen er det en forutsetning at foretakene drives adskilt og ikke reelt sett drives som én felles virksomhet. Bestemmelsen om driftsfellesskap skal på denne måten sikre at formålet med strukturdifferensieringa blir ivaretatt, uavhengig av selskapsform og formell organisering.
Det framgår av Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket at foretak som inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeid og søker tilskudd til samme produksjon, er i driftsfellesskap. Alle typer husdyrproduksjoner anses som samme produksjon. Planteproduksjoner innafor ei vekstgruppe anses også å være samme produksjon. Foretak i driftsfellesskap skal ikke få tilskudd som er tenkt å kompensere for strukturulemper de ikke har. I slike tilfeller skal det derfor beregnes tilskudd på grunnlag av alle dyra og alt arealet som driftsfellesskapet disponerer.
Dersom foretakene uaktsomt eller forsettlig har unnlatt å opplyse om driftsfellesskapet i søknaden om tilskudd, skal tilskuddet avkortes. Avkorting betyr at det trekkes i det tilskuddet foretaket i utgangspunktet har rett på. Det vil si at det ved driftsfellesskap blir beregnet hva foretakene ville hatt rett på hvis de hadde sendt en felles søknad, og at det deretter blir avkortet i dette beløpet.
Foretak som ikke oppnår mertilskudd ved å søke separat, trenger ikke å opplyse om driftsfellesskapet i søknaden. Dette vil er bl.a. aktuelt der foretakene bare driver arealbaserte produksjoner, der det ikke er strukturdifferensiering i satsene.
Vurdering av driftsfellesskap
Følgende kjennetegn er felles for mange av foretakene som er i driftsfellesskap:
- En person har eierinteresser i flere foretak eller det er nære familieforhold (f.eks. mann og kone eller foreldre og barn) mellom innehaverne av ulike foretak
- Foretakene har felles driftssenter*
- Driftssentrene/driftsbygningene ligger nær hverandre
- Dyr fra ulike foretak står i samme fjøs eller går i samme innhegning
- Foretakene har sammenblandet økonomi, bl.a. samme bankkonto
*Med driftssenter menes normalt den driftsbygningen der hovedproduksjonen til foretaket foregår
Når en og samme person eier flere foretak alene er det i utgangspunktet lite sannsynlig at foretakene drives adskilt. Dersom foretakene driver med produksjoner som ligner hverandre driftsmessig, og på samme eiendom, er det en sterk indikasjon på driftsfellesskap. Hvis én person reelt sett er den som driver flere foretak, for eksempel ei samdrift og et enkeltpersonforetak, vil dette kunne være nok til å konstatere driftsfellesskap.
Det peker også klart i retning av driftsfellesskap hvis flere foretak har et felles driftsopplegg eller er avhengige av hverandres driftsapparat. Et eksempel på felles driftsopplegg er hvis grising foregår i fjøset til ett av foretakene mens purkene pares/insemineres i fjøset til et annet foretak.
Dersom flere foretak disponerer driftsbygninger i fellesskap, er det lite sannsynlig at produksjonene drives adskilt. Det kan likevel ikke konkluderes med at det foreligger driftsfellesskap ved beitesamarbeid innafor en avgrenset beiteperiode eller hvis dyr er midlertidig omplassert pga. brann, akutt sjukdom eller dyrehelsemessige forhold.
Hvis det kan påvises økonomisk sammenblanding mellom ulike foretak, tilsier dette at det foreligger driftsfellesskap. Eksempler på dette er at et foretak dekker driftskostnader for et annet eller det er tilfeldig på hvilket foretak ulike transaksjoner er regnskapsført. Det kan også være at ett av foretakenes inntekter ikke står i samsvar med produksjonsomfanget, eller at det mangler helt eller delvis inntekter eller utgifter knyttet til sentrale innsatsfaktorer i den aktuelle produksjonen. Dessuten tyder hyppige forekomster av «virksomhetsinterne» transaksjoner mellom foretakene eller der foretakene har uvanlig gode betalingsvilkår ved kjøp og salg seg imellom, ofte på et nært samarbeid.
Hvis innehavere av ulike foretak utfører arbeid for hverandre, eller hvis en av innehaverne gjør mesteparten av jobben i begge foretakene, er dette klare indikasjoner på driftsfellesskap. Felles ledelse peker i samme retning.
Les mer om driftsfellesskap i kap. 7 i Rundskriv 2020-7