Nytt forskningsprosjekt om markberedning og karbon
Hvordan påvirker markberedning i skogbruket karbonbinding i jord? Forskere vil nå finne ut mer om dette i et nytt fireårig forskningsprosjekt i Innlandet.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
I et bærekraftig skogbruk er det viktig å sørge for at ny skog etableres raskt etter hogst, både for klima og for å sikre tilgang på trevirke for framtidige generasjoner. Foryngelse kan skje enten ved planting eller spiring av frø direkte ute i skogen. Markberedning er et hjelpetiltak som skaper gode planteplasser og gunstige spireforhold, gjennom bearbeiding av skogbunnen. Dette har vi lang og god erfaring med, men samtidig er det ikke alt vi vet om konsekvensene av markberedning. Nå ønsker vi å undersøke hvordan jordkarbonet påvirkes av markberedning i granskogen i Innlandet.
Grundige undersøkelser
Forskningsarbeidet går ut på å dokumentere markberedningens effekt på karbonbalansen i skogøkosystemet gjennom å måle lager av karbon, samt utslipp og opptak. Dette skjer ved gjentatte målinger av jordrespirasjon, temperatur og jordfuktighet. I tillegg skal det tas jordprøver, og graves jordprofiler for å få et mål på karboninnholdet i dypere jordsjikt.
Forskerne har plukket ut to forsøksfelter, ett i Elverum og ett i Gjøvik, som vil bli undersøkt. Begge feltene består av hogstmoden granskog, hvor det gjøres omfattende målinger nå i sommer. Til vinteren vil skogen bli avvirket, og nye målinger utføres på hogstfeltet gjennom neste sommer. Selve markberedningen utføres neste høst, med påfølgende planting. Sommeren 2025 gjentas registreringene nok en gang.
Venter på viktig ny kunnskap
Eva Skagestad, avdelingsdirektør for skog- og trebruk hos Statsforvalteren er spent på hva resultatene vil gi av ny kunnskap.
–Markberedning er viktig for skogbruket i Innlandet. Tiltaket gjør livet for små granplanter lettere, blant annet ved at det øker temperaturen på planteplassen, og reduserer faren for billeskader og tørke. Dette er godt dokumentert. Men vi vet ikke like mye om effekten tiltaket har under bakken, på jordkarbonet, forteller Skagestad
Prosjektet vil kunne si noe om direkte karbonutslipp fra bakken på kort sikt, mens langtidseffekter og endringer i jordsmonnet ikke vil kunne måles innenfor prosjektperioden som bare løper fram til 2026. Planen er derfor at feltene følges opp også senere, med gjentatte målinger om for eksempel 10, 20 år, og framover.
Samarbeid om forskning
Glommen Mjøsen Skog er formell eier av samarbeidsprosjektet, mens forskningsarbeidet ledes av NIBIO. Statsforvalteren i Innlandet har ansvar for administrativ prosjektledelse og utfører mye av feltarbeidet. Andre partnere i prosjektet er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Høgskolen i Innlandet (HINN), Viken Skog, Norskog og Skogkurs.
Prosjektet finansieres med midler av Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruk, Innlandet fylkeskommune, fylkesinntrukne rentemidler fra Innlandet samt egeninnsats fra partene.
Innlandet er størst på markberedning
I Innlandet markberedes omkring 70 000 dekar hvert år, noe som utgjør ca. 75 % av all markberedning i Norge.
Markberedning utføres enten med bruk av gravemaskin eller med maskiner som har spesialutstyr for markberedning. Forskningsprosjektet omfatter begge metoder.