Hogst av edelgran i Skjellingshovde naturreservat

Skjellingshovde naturreservat ble opprettet i 2004, og utvidet senest i 2019. Utvidelsen skjedde gjennom ordningen med frivillig vern av skog, og omfatter det aktuelle arealet med sibiredelgran og fjelledelgran. Plantingen skjedde på 1960-tallet som en del av et skogfaglig eksperiment.

Hogsten gjennomføres fordi det er et nasjonalt mål at menneskeskapt utsetting og spredning av arter som ikke hører hjemme i norsk natur ikke skal skade eller begrense det naturlige økosystemet. Når det gjelder disse to artene av edelgran spesielt, skaper de skyggelegging og økt markdekke med frøkapsler og barnåler. Denne økologiske påvirkningen er negativ jamført med stedegne treslag, særlig på sikt da dette kan utkonkurrere lokalt tilpassede arter. I områder som ved Skjellingshovde med sterk helning, der småras og snøsig gir bunnforhold med naturlig lite markdekke, påvirkes marklaget ekstra tydelig. Det er også dokumentert frøspredning fra bestanden inn i naboarealer med naturlig skog.

I verneprosessen kom det under høringen av verneforslaget frem at Søndre Land kommune av hensyn til bestandens kulturhistoriske verdi ikke ønsket at edelgrana ble hogget før den var helt hogstmoden om noen tiår. Statsforvalteren valgte likevel å ta med bestanden i verneområdet av hensyn til arrondering og at arealet kunne hogges og restaureres tilbake til naturtilstanden. En ville da også hindre videre spredning i reservatet. Det ble dermed ikke tatt hensyn til den kulturhistoriske verdien kommunen mener at bestanden har. Denne vurderingen var både Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet enige i. Departementet anbefalte dessuten at bestanden ble hogget så snart som mulig. Vedlagt i høyremenyen er utdrag fra vernevedtaket om dette (hele vernevedtaket ligger her). Kommunen har gjentatt sitt syn på denne saken i eget brev fra tidligere i år, og fått samme svar som i verneprosessen fra oss. 

I naturmangfoldmeldingen (Meld. St. 14 (2015-16) Natur for livet) omtales spesielt at spredning fra eldre utplantinger av utenlandske treslag er en utfordring, ikke minst i verneområder, og at forvaltningsmyndighetene her vil ha en viktig rolle i å bekjempe uønsket spredning. Vi er nå inne i FNs tiår med naturrestaureringen, og det settes av egne midler til slik restaurering over Statsbudsjettet. I starten har restaureringsarbeidet i Norge i hovedsak vært retta mot myr og våtmark, men i det siste er det også startet opp uttak av fremmede treslag innenfor verneområder. De største prosjektene berører sitkagran langs kysten. I Innlandet pågår i tillegg til prosjektet i Skjellingshovde også uttak av vrifuru i andre naturreservater lenger øst (se egen sak her).

Hjemmelen for å gjennomføre hogsten finnes i naturmangfoldloven § 47 om skjøtsel. Det er Statsforvalteren som forvaltningsmyndighet som beslutter å iverksette skjøtselstiltak. Beslutningen er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Det bør i denne sammenhengen nevnes at grunneieren ved vernevedtaket har blitt erstattet for verdien av skogen etter ordningen med frivillig vern av skog.  

Hogsten i Skjellingshovde er planlagt startet opp med det første, og vil bli ferdigstilt i løpet av et par-tre uker. Uttaket vil skje som en kombinasjon av maskinell og motormanuell hogst. Det legges stor vekt på å unngå kjøreskader både innenfor naturreservatet og på atkomstveier. Resultatet vil bli en hogstflate der naturlige treslag blir spart i størst mulig grad. Det vil legges vekt på å sikre fremkommeligheten på turstiene i området, både nå og i årene som kommer. Det vil også bli en kontinuerlig jobb fremover med å følge opp hogstflata for oppslag av edelgran fra frøbanken.