- Ta initiativ til gagn og beste….

Han snakker gjerne om «å virke til gagn og beste for fylkene» og «ta initiativ til utvikling», og vil ikke bare være en fylkesmann som videreformidler sentrale myndigheters beslutninger. Han vil bruke initiativretten og har allerede varslet noen områder han mener er viktig.

Barn og unge for framtida

– Alle myndigheter planlegger for, og arbeider for, at våre barn og unge skal ha ei god framtid her. Det er grunnleggende for samfunnet. Og det gjelder alle barn og unge. Det kan være mange grunner til at det offentlige skal spille en rolle overfor barn og unge; det kan være barn i lavinntektsfamilier, barn og unge som bor i rusutsatte miljøer, eller barnevernsbarn. Historiene deres er mange, men jeg vil gjerne høre dem. Her må vi se hele mennesket, slik at forskjellige instanser og forskjellige nivåer spiller sammen. Her vil jeg at fylkesmannsembetet skal gjøre en forskjell, sier Storberget.

«Kongen og Ernas mann»

Han er tydelig på at han nå er «Ernas mann» i Innlandet, men vil helst ikke bruke pekefingeren mot kommuner som ikke gjør som staten vil. Han tror mer på dialog som metode.

– Men jeg vil være tydelig på at jeg er Kongens representant i Innlandet og skal se til at Stortingets intensjoner og regjeringens vedtak blir fulgt opp. Det er en viktig rolle, sier han og nevner oppgaven for å bevare matjorda, og å sikre artsmangfoldet for framtida, og legger til:

– Norge er et konsensusdemokrati. Det er tverrpolitisk enighet om å sikre oss jord nok til matproduksjon og det er allment akseptert at vi skal ha et bredt artsmangfold. Dessuten er det ikke bare fordi vi er bundet av nasjonale og internasjonale forpliktelser vi skal sikre dette. Natur og miljø er også et av våre fremste fortrinn her i Innlandet. Folk vil jo søke til nettopp det. Det er med på å gjøre Innlandet unikt.

Et fornybart og bærekraftig Innlandet

Dermed er det kommet opp nye stikkord for det Storberget vil flagge:

– Jeg er opptatt av at vi utnytter ressursene vi har innen jord og skog. Innlandet har fantastiske ressurser på dette området. Vi har det som er fornybart og bærekraftig. Men vi må utnytte råstoffet bedre, foredle mer. Dette krever nok blant annet en kapitalbase vi ikke har, og er heller ikke enkelt å påvirke politisk. Mye er markedsstyrt, men jeg mener vi må se rammevilkårene for disse næringene. Her må mange kjenne sin besøkelsestid.

– Så er jeg opptatt av beredskap. Her har både Oppland og Hedmark et godt ry, og det vil jeg ikke for noen del at skal glippe. Klimaendringer vil påvirke naturen, og teknologien vi gjør oss mer og mer avhengig av, blir også mer og mer utsatt. Derfor er det sikkert; det blir mer og mer behov for beredskapsarbeid framover.

– Vi må markere oss i det nasjonale bildet

Knut Storberget blir fylkesmann for et stort areal, men med et relativt lite folketall. Befolkningstallene synker, og vi blir stadig eldre. Utfordringene er mange. – Vi må spille på det vi har. Markere vår posisjon i det nasjonale bildet! Jeg vil bidra til å trekke fram de positive tingene. Se på natur- og miljøkvalitetene våre, se på mulighetene innen jord- og skogbruk, se på cybermiljøet på Gjøvik eller biomiljøet i Hamar.

– Innlandet har så mange muligheter. Og når nå Innlandet får «satt seg», tror jeg mange vil se en større helhet og oppleve fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland som nokså kunstig. Vi er i ferd med å få et arbeidsmarked som strekker seg langs aksen fra Raufoss til Trysil, og få en Mjøsby som vil være med på å gjøre oss til en sterk region nord for Oslo. Det må vi være: Vi får et sterkt Trøndelag i Nord og et sterkt Vestland som naboer. Norge trenger da et sterkt Innlandet.

Den gode autoritet

Det er halvannet år siden Knut Storberget ble utnevnt, så han har hatt god tid til å lese seg opp på dokumenter som fylkesmannsembetet er styrt av. Samtidig har han gjort seg tanker om hvordan embetet skal bidra til utviklingen av Innlandet. – Mitt mål er at fylkesmannsembetet skal være en aktør å spille på lag med – for enkeltpersoner, organisasjoner, næringsliv og kommuner, sier Storberget, og legger til: – Det er klart at vi har autoritet i kraft av all den fagkunnskapen og kjennskapet embetet har til området. Dette skal vi bruke med klokskap slik at Fylkesmannen kan være «den gode autoritet», slutter han.