Statsforvalteren snur – gir tillatelse til karantenefjøs

Bakgrunn

Etter klage fra nabo opphevet Statsforvalteren Lillehammer kommunes tillatelse til oppføring av to fjøs og én garasje på en eiendom langs Hunderfossvegen, nord i Lillehammer kommune. Se vår tidligere nyhetssak her.

Klageavgjørelsen ble begjært omgjort av advokatfirmaet Johnsrud & Co ved advokat Trude A. Strand, på vegne av sin klient Geno SA. Advokat Strand er uenig i Statsforvalterens konklusjon og mener tiltaket omfattes av arealformålet, og viser til at Geno har avtaler om grovfôrproduksjon og spredeareal på gården Sletten. I tillegg opplyser de at Geno mottar produksjonstilskudd for sin virksomhet.

Ettersom flere av momentene i omgjøringskravet er opplysninger som ikke var kjent for Statsforvalteren på tidspunktet for klageavgjørelsen, besluttet vi å vurdere om det var grunn til å omgjøre vårt vedtak.

Klageavgjørelse

I klageavgjørelsen viste vi til at tiltaket innebærer en virksomhet som har mange likhetstrekk med tradisjonell landbruksdrift, men at det ikke hadde samme lokaliseringsbehov som tiltak knyttet til mer tradisjonell landbruksdrift («stedbunden næring»). Bakgrunnen for dette standpunktet var, ut fra de opplysningene vi hadde fått, at tiltaket ikke knyttet seg til produksjon på gården eller det behovet gården har for varer og tjenester, samt at virksomheten ikke baserte seg på eller var tilpasset gårdens ressursgrunnlag.

Med bakgrunn i opplysninger i kravet om omgjøring, ser Statsforvalteren grunn til å moderere standpunktet i klageavgjørelsen.

I tråd med arealformålet

Tiltaket innebærer en virksomhet som ligger tett opp mot den tradisjonelle forståelsen av landbruksbegrepet og formålet med tiltaket er husdyrhold. Geno opplyser at tiltaket blir utformet som en ordinær driftsbygning for storfe, og fjøsdriften vil foregå på samme måte som på andre gårder som driver med storfe. Etter Statsforvalterens skjønn må derfor tiltaket kunne kategoriseres som en alminnelig driftsbygning etter plan- og bygningsloven.

Geno er underlagt øvrig regelverk som gjelder for landbruksvirksomheter, og de mottar f.eks. produksjonstilskudd for driften, og slik sett anses de for å drive vanlig jordbruksproduksjon. Etter vårt skjønn vil dette være et moment i en helhetsvurdering og tale for at det inngår i arealformålet.

Når det gjelder plasseringen av tiltaket, er det klart at to fjøs ikke kan plasseres hvor som helst. En plassering i nærheten av boligfelt kan f.eks. skape utfordringer med hensyn til lukt og støy, men også av hensyn til trafikkavvikling. Tiltaket vil også fremstå som et fremmedelement i generelle nærings- og industriområder. Den omsøkte plasseringen fremstår derfor som både naturlig og hensiktsmessig i forhold til sine bygde omgivelser og kulturlandskapet for øvrig.

Geno opplyser at de har avtaler om leie av areal og kjøp av med gården Sletten, og at det de trenger for å forsyne kalvene i fjøsene med grovfôr kommer fra denne gården. Ytterligere har Geno avtale med gården om bruk av eiendommen som spredeareal for gjødsel. Vår vurdering er at vekselvirkningene av fôrproduksjon og spredeareal, samt de miljø- og driftsmessige fordelene dette innebærer, taler for at tiltaket har en stedlig tilknytning og at det er tilpasset ressursgrunnlaget på gården.

Statsforvalteren omgjør klageavgjørelsen

Basert på de nye opplysningene i saken og det skjønnsrommet som foreligger, har Statsforvalteren kommet til at tiltaket omfattes av LNF-formålet i kommuneplanen. Statsforvalteren omgjør derfor sin klageavgjørelse og stadfester Lillehammer kommunes byggetillatelse for fjøsene.

Avgjørelsen om omgjøring finner du her.