Vi trenger dyrket og dyrkbar jord for å sikre matforsyning på lang sikt. Derfor bør vi i størst mulig grad unngå å bygge veier, boliger og industribygg på dyrket mark. Jordvern innebærer å sikre at den beste jorda fortsatt brukes til å dyrke mat, og ikke blir omdisponert til andre formål.
Presset på matjordarealer varierer mye fra region til region, med overskudd av arealer, gjengroing og dårlig vedlikehold i enkelte områder, og underskudd, nedbygging, mangel på arealer til å spre husdyrgjødsel og høye leiepriser i andre områder.
De delene av landet med byer og tettsteder som vokser mest, har også de mest produktive jordbruksområdene. De siste 50 årene er det omdisponert mer enn en million dekar jordbruksareal til andre formål. I arealplanleggingen må utbyggingsbehov, transportsystemer, grønnstruktur, friluftsinteresser, biologisk mangfold og kulturminnevern vurderes samlet.
Kvifor er det viktig med eit sterkt jordvern? #
Dyrka jord er grunnlaget for all matproduksjon i landbruket, og er ein svært liten ressurs i Noreg der berre ca. 3 % av det samla norske arealet er jordbruksareal, noko som er særs lite samanlikna med andre land.
Matjord er ein ikkje-fornybar ressurs der jord er eit resultat av tusenvis av år med naturleg jordsmonndannande prosessar. Ein størst mogleg grad av sjølvforsyning er eit viktig bereidskapstiltak, særskilt med klimaendringar som trugar den globale matproduksjonen. Norskprodusert mat er trygg å ete ettersom Noreg brukar minst sprøytemiddel og antibiotika i landbruket i Europa.
# Kjelde; «Ti gode grunnar til jordvern», Bondelaget. http://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/ti-gode-grunnar-til-jordvern-article79178-3805.html
Det er kommunane som gjer vedtak om frådeling og omdisponering i høve jordlova. Fylkesmannen er klagemynde. I tillegg kan han som overordna organ ved særlege høve gjere om vedtak gjort i kommunen.
Fylkesmannen er også høyringsinstans i kommuneplan- og reguleringsplansaker, samt ved søknad om dispensasjon frå kommuneplana. I plansaker kan vi ha motsegn der omsynet til jordvernet ikkje vert tatt nok omsyn til. I dispensasjonssaker kan vi klage på vedtak gjort i kommunen. Slike klagesaker vert handsama av ein settefylkesmann.
Jordvernstrategien for Møre og Romsdal ligg som grunnlag for arbeidet.