Kulturlandskap som levebrød - Inspirasjonskurs for bønder om næringsutvikling
I høst har Statsforvalteren og kommuner med Utvalgte kulturlandskap (UKL) i jordbruket gått sammen om å arrangere et kurs i næringsutvikling. Målet med kurset er å få kunnskap og inspirasjon til økt næringsutvikling basert på gårdens kulturlandskap og ressurser.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Kurset er for bønder og grunneiere i de sju utvalgte kulturlandskapene i jordbruket i Oslo og Viken, og er i tre moduler.
Kobling av UKL og næringsutvikling
Deltagerne på kurset vurderer å starte opp, eller er i gang med reiselivstilbud, lokalmatproduksjon eller andre former for næringsutvikling på gården.
- Hensikten med kurset har vært å gi kunnskap, inspirasjon og ideer til hvordan vi kan utvikle reiselivstilbud, videreforedling eller annen virksomhet på og rundt gården. I tillegg har det vært viktig for oss at deltagerne skal få et nettverk som kan være gode støttespillere i tiden etter kurset, sier Kjersti Grøndahl, som jobber med næringsutvikling hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.
-Vi har troen på at gode nettverk og erfaringsutveksling med andre bønder i tilsvarende situasjon vil motivere til utvikling. Gjengen på modulkurset forvalter jo de mest unike kulturlandskapene på Østlandet, fortsetter Kjersti.
Innhold i kursene
For at drifta skal være bærekraftig må kulturlandskapet forvaltes godt, samtidig som bonden sikres et godt levebrød. Hvordan kan vi tjene penger på et vakkert og rikt kulturlandskap uten å forringe de kulturhistoriske og biologiske verdiene? Dette er et av spørsmålene vi har sett konkrete og praktiske eksempler på i kurset.
I den første kursmodulen møttes deltagerne på Kringler gjestegård. Her lærte vi hva det vil si å leve av opplevelser, og hva som skal til for å skape gode og attraktive tilbud i markedet.
I modul to av kurset dro kursdeltagerne på studietur til vårt nabofylke Vestfold og Telemark. Her finner vi det samme spennet i kulturlandskap, fra fjellandbruk til kystgårder, som vi også har i Oslo og Viken, og det er lett å dra nytte av hverandres erfaringer.
Vi fikk se eksempler på hvordan ressursene fra verdifulle kulturlandskap har bidratt til et godt levebrød for bonden og til å øke verdiene i kulturlandskapet:
- Mohairgeitene som både er skjøtselsarbeidere i landskapet og ullprodusenter på Telespinn
- Osteproduksjon på Flatdal meieri og bevaring av stølslandskap og tradisjon på Kråkeroe-staulen
- Gjenåpning og tilgjengeliggjøring av kystskogslandskapet rundt Bjerkø gård & Skjærgårdslåven
- Bevaring av eldre landbruksbygg for gårdsovernatting på Lien Fjellgard
- Foredling av innlandsfisk og lokalmatsutsalg i Fyresdal
Jobber videre med egne ideer
-Vi opplever at bedriftene synes det er nyttig å jobbe med egen idé og sammen med andre over tid. Nå gjenstår én modul for denne gjengen, men først skal de få tid til å jobbe videre med egen idé før vi møtes igjen til vinteren.
Allerede ser vi spennende aktivitet i våre egne fylker. Deltagerne fra Utvalgte kulturlandskap på Bøensætre i Aremark og i Rygge er godt i gang med utvikling av hver sine plasser, og har bidratt aktivt på kurset og på studieturen med å dele egne erfaringer fra sin drift, avslutter Kjersti Grøndahl.
Her kan du lese mer om slåttetreff ved Bøensætre UKL og økt fokus på beitedyr i Rygge UKL.
(Dette er en utvidet versjon av vår artikkel i Fylkesnytt fra Oslo og Viken 2/2021)