Tiltaksliste klimaspørsmål - test

Statsforvalteren presiserer at tiltakslisten ikke ment å være en uttømmende liste for tiltak kommunene kan og bør vurdere. Det er et hjelpemiddel for landbrukskontorene i deres arbeid med klima- og energiplanlegging. Ulike utfordringer i de ulike kommunene vil også være av betydning for hvilke konkrete tiltak som er aktuelt for den enkelte kommune. Med økende nasjonal satsning på klimatiltak vil lista kunne kompletteres fortløpende med nye og trolig stadig mer målretta tiltak. Medvirkning fra kommunene vil antagelig kunne øke gradvis. 

Her er tiltakene Landbruksavdelingen mener det er grunnlag for å vurdere, med forslag til hvordan det kan gjøres og eksempel på målsetting samt begrunnelser

Begrense avskoging / omdisponering av arealer med ikke hogstmoden (hkl 2, 3, 4) granskog på middels og høy bonitet (fra G14 bonitet). I særdeleshet skal det legges vekt på å spare skog i hogstklasse 3 på høy bonitet (fra og med G17).

Her finner du flere eksempler, begrunnelser og forslag til målsetting

Begrense hogst av ikke hogstmoden (hkl 3, 4) granskog der det ikke skal omdisponeres etter hogst.

Her finner du flere eksempler, begrunnelser og forslg til målsettinger

Stimulere til skoggjødsling i planperioden.

Her finner du flere eksempler, begrunnelser og forslag om målsetting

Tiltak 1

Begrense avskoging / omdisponering av arealer med ikke hogstmoden (hkl 2, 3, 4) granskog på middels og høy bonitet (fra G14 bonitet). I særdeleshet skal det legges vekt på å spare skog i hogstklasse 3 på høy bonitet (fra og med G17).

Tiltak 2

Begrense hogst av ikke hogstmoden (hkl 3, 4) granskog der det ikke skal omdisponeres etter hogst

Tiltak 3

Stimulere til skoggjødsling i planperioden

Ifølge Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (28.09.2018) skal kommunene og fylkeskommunene i sin overordnede planlegging innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser, der det også tas hensyn til effektiv ressursbruk for samfunnet.

Det er presisert at planer som behandler klima- og energispørsmål bør være strategisk innrettet. Videre at det bør legges vekt på samarbeid om langsiktige mål, samtidig som det utredes tiltak som kan gjennomføres på kort sikt. Fylkesmannen anbefaler at disse tiltakene gjøres mest mulig konkrete, noe som vil gjøre planen mer forpliktendende, brukervennlig og evaluerbar. Mange trønderske kommuner har utarbeidet klima- og energiplaner. Noen kommuner er også i gang med, eller har allerede revidert sine planer. Vi minner om at plan- og bygningslovens prosesskrav skal følges, uavhengig av om kommunen velger å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan eller integrerer arbeidet i eksempelvis kommuneplanen.

Våre nasjonale klimaforpliktelser er regulert i en rekke avtaler om utslippsreduksjoner med rapportering på måloppnåelse på sentrale områder innen landbruk. I tillegg til denne rapporteringen er opprettet og igangsatt arbeid med en rekke andre tiltak i et skyggeregnskap med samme formål.

De fleste tiltakene for landbruket er ikke kommunalt ansvar. For både jord og skog er derimot omdisponering av produktivt areal en stor utslippsfaktor som i våre inngåtte avtaler omtales som LULUCF; Land Use, Land Use Change and Forestry. Dette er et kommunalt ansvarsområde. Tiltakene i lista er derfor noe dominert av å øke kunnskap og forståelse for både uheldige omdisponeringer av arealer og i tillegg bidra til mer målretta bruk av tilskuddsmidlene i landbruket for mer av den mest klimavennlige adferd i alle produksjoner i landbruket.

Vi viser for øvrig til Miljødirektoratets veileder for Klima- og energiplanlegging som kan være god støtte for hele prosessen, ikke bare utarbeidelsen av de konkrete tiltakene. Lenken finner du til høyre på siden

Se også Komplett; kommunenes planverktøy for klima- og energiplan.