Dumping og deponering av snø - hva er lov?

Vinter og snø er ikke bare problemfritt. Tildels store snømengder legger seg der man helst ikke vil ha snø, og brøyte- og ryddemannskapene har nok å gjøre med å sikre fremkommeligheten for resten av oss. Det vokser opp store snøhauger rundt omkring – til glede for snøhulebyggere, og til ergelse for andre.

Der det ikke er mulig å lagre brøytesnø i nærområdet må snøen samles opp og kjøres bort. Som regel blir den da enten tippet i sjøen eller den legges i snødeponier på mer egnede områder.

Når det gjelder snødeponier vil problemstillinga kunne være ulik om det er snakk om større eller mindre deponier, om det er snakk områder som brukes permanent – at her kommer det et snødeponi hver vinter – eller om det er områder som brukes mer tilfeldig i kortere eller lengre perioder. Det må nødvendigvis være en forskjell på hvilke krav som settes til snødeponier der en gruppe naboer lagrer snø fra gårdsplassene sine, og steder der det deponeres snø fra offentlige områder eller næringsområder.

Ved dumping av snø i sjøen eller et vassdrag vil det ha betydning hvor lenge snøen har ligget og hvilket område den kommer fra.

Hva er lov uten tillatelse?

Snø som faller er i utgangspunktet ren. I mange tilfeller vil ikke snødeponier eller snødumping utgjøre et forurensingsproblem. Er snøen ren kan man dumpe den eller legge den i deponier uten at det er i strid med bestemmelsene i forurensningsloven.

Deponering på land

Lagring av snø på den samme eiendommen som den kommer fra er i utgangspunket lov uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven.

Snødeponier som ligger i kortere tid enn 2 måneder er lov etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. De er likevel ikke lovlige hvis de er til hinder for allmenn ferdel eller friluftslivet eller er til vesentlig ulempe for omgivelsene.

Dumping i sjø og vassdrag

Snø som er fri for forurensninger og avfall kan dupmpes uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven. 

Når må man ha tillatelse til deponering eller dumping av snø?

Når Statsforvalteren er mydighet

Miljøverndepartementet delegerte i 2011 myndighet til Fylkesmannen, nå Statsforvalteren, til å fatte vedtak om håndtering av forurensning og avfallsproblemer knyttet til deponering og dumping av snø.

Snø fra sterkt trafikkerte områder eller bedriftsområder kan være betydelig forurenset. Deponering eller dumping krever da særskilt tillatelse fra Statsforvalteren. Det er den som "eier" snøen som er den ansvarlige. Dette kan være Statens vegvesen, fylkeskommunen eller kommunen for offentlige veier, bedrifter, foreninger eller privatpersoner som rydder private veier eller områder.

Snøeieren har en selvstendig plikt til å vurdere forurensingspotensialet i brøytesnøen. Som grunnlag for å vurdere om det er nødvendig med egen tillatelse til lagring eller dumping av snø så må den ansvarlige lage en risikovurdering i hvert tilfelle. Man tar da prøver som analyseres for å fastslå innholdet av forurensninger. Dette må man så vurdere opp mot sårbarheten til nærområdet og de brukerinteressene som finnes her. For eksempel så vil dette håndteres strengere hvis avrenninga skjer til et friluftsområde eller boligområde, enn om den skjer til et industriområde. Miljødirektoratet har laget en veileder for grenseverdier som kan brukes når man gjør denne vurderinga.

Denne risikovurderinga skal ikke godkjennes av Statsforvalteren, men dersom vi kommer på kontroll så vil vi etterspørre dette. Vi vil da også være interessert i hvilke rutiner og prosedyrer man har for å minimere ulempene på omgivelsene fra snøhåndteringa. 

I tilfeller der noen oppretter et mottak for brøytesnø, som tar imot snø fra ulike steder, så vil dette kreve særskilt tillatelse etter Forurensingsloven, fra Statsforvalteren.

Når kommunen er myndighet

Der større snødeponier fører til lokale konflikter kan kommunen vurdere saken etter plan- og bygningsloven. I utgangspunktet skal det ikke etableres snødeponier i områder der det er i strid med kommunens planer. Kommunen kan bestemme at snødeponering ikke er tillatt på et bestemt område med bakgrunn i planbestemmelsene.

Kommunen kan også avsette områder til snødeponier i reguleringsplaner. De kan da stille krav til plassering, omfang, fyllingshøyde, oppsamling og eventuell rensing av smeltevann og liknende.

Kommunen kan betrakte et snødeponi som et terrenginngrep eller som en konstruksjon. De kan da kreve at det skal søkes om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Når de behandler en slik sak kan de stille krav til plassering, høyde og bortledning av vann, som de ville gjort for et ordniært byggverk.

Kommunen er forsøplingsmyndighet. De skal føre tilsyn med den generelle forsøplingssituasjonen i kommunen, og de kan gi pålegg om opprydding. På steder der dumping eller deponering av snø i hovedsak er et problem på grunn av avfall i snøen kan kommunen bruke denne myndigheten til å kreve tiltak for å stanse dette og rydde opp i det avfallet som har havnet på avveie.

Hvis snø skal dumpes i havner eller sjø- og vassdragsområder der det er skipstrafikk kan det være nødvendig med tillatelse etter havne- og farvannsloven. Også her er det kommunen, ofte ved havnevesenet, som er myndighet.

Hva med snø på private eiendommer da?

Irriterer du deg over at brøytebilen slenger snø inn på eiendommen din, eller at naboen tar seg litt vel til rette når han skal bli kvitt snøen fra egen eiendom? Ut over det som er beskrevet i avsnittene ovenfor her, så er dette forhold som ikke reguleres av offentlig rett. 

Hva når det begynner å smelte da?

Smeltesnø kan ses på som overvann. Også her kommer både forurensningsloven og plan- og bygningsloven inn i bildet. 

Overvann fra sterkt traffikerte områder eller bedriftsområder kan være betydelig forurenset. Hvis overvannet er forurenset er Statsforvalteren forurensningsmyndighet og kan stille krav om rensing.

Normalt vil en stille krav om at overvann skal samles opp i et overvannssystem. Dette kan både være rør eller grøfter. Dersom det er mye forurensninger i snøen kan vi stille krav om at avrenninga skal renses, for eksempel i et sandfang. Da det meste av denne forurensninga er partikler eller er bundet til partikler vil et sandfang ofte gi tilfredsstillende rensing.

Et snødeponi kan også legges på en fiberduk eller tilsvarende slik at forurensningene blir liggende igjen på denne etter at snøen har smeltet bort. De kan da lett samles opp og leveres til forsvarlig behandling.

Vannmengdene fra overvann og avrenning fra snødeponier kan også skape problemer i seg selv. Plan- og bygningsloven har bestemmelser om at eier av bebygd eiendom har plikt til å lede bort overvann slik at det ikke skaper problemer for nærområdet. Kommunen er myndighet etter plan- og bygningsloven, og fører tilsyn med at disse bestemmelsene følges opp.

Hva gjør vi hos Statsforvalteren?

I Nordland har vi så langt ikke tatt en veldig aktiv rolle når det kommer til håndtering av brøytesnø.

Det er mye snø som skal tas hånd om hver vinter. Det er lite hensiktsmessig at vi krever at alle som lagrer snø skal ta prøver for analyser og lage risikovurderinger for snølagringa. Vi har behov for en oversikt over etablerte snødeponier og områder som kan utgjøre en spesiell forurensningsbelastning. Vi har skrevet et informasjons- og forventningsbrev til kommunene i fylket der vi også ber om tilbakemeling på problemområder. Noen av de større kommunene er i gang med å etablere faste snødeponier og vi bidrar med veiledning om hvordan dette kan løses på en miljømessig god måte. Vi har så langt ikke ført tilsyn med snøhåndtering i kommunene.

Statsforvalteren har fått et koordnineringsansvar i arbeidet mot marin forsøpling i fylkene. Også her er det relevant å se på håndteringa - og spesielt dumping - av brøytesnø.

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for, og fører tilsyn med, en rekke bedrifter. Når vi er på tilsyn ser vi nesten alltid på avfallshåndteringa til bedriften.