Arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll - beredskap i sommerferien

Konsekvenser av Covid-19-pandemien

Smitteverntiltakene som Norge innførte i forbindelse med Covid-19 kan ha forverret situasjonen for mange barn og unge som lever med vold og negativ sosial kontroll i familien. Man antar at også barn og unge som ikke har opplevd vold tidligere kan ha blitt utsatt for dette etter at smitteverntiltakene ble innført. Barn og
unge kan oppleve at de mistet den friheten de hadde da skolene og barnehagene ble stengt. Det er grunn til å tro at smitteverntiltakene har forsterket eksisterende isolasjon av barn og unge. 

Siden smitteverntiltakene ble innført har antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten generelt sett gått ned. Dette er bekymringsfullt fordi det kan føre til at en del barn og unge ikke får den hjelpen de trenger. Kommunene oppfordres derfor til å styrke samarbeidet mellom tjenestene slik at barn som har
behov for bistand fra barnevernstjenesten kan få nødvendig hjelp. Kommunene må også være forberedt på at det kan komme en økning i antall saker når smitteverntiltakene blir mindre strenge. Det er viktig at hjelpeapparatet er rustet til å møte dette.

Etter hvert som barnehager og skoler gjenopptar ordinær drift, vil barn og unge gradvis få tilbake et fysisk opplæringstilbud. Smitteverntiltak vil likevel kunne begrense hvilke barn og unge som kan og vil møte i barnehagen og på skolen. Det er viktig at barnehagene og skolene iverksetter gode tiltak for å følge opp
sårbare barn og unge i deres nærmiljø, både de som er tilstede fysisk og de som er hjemme.

På Bufdirs temasider om Covid-19-viruset finnes det informasjon om hvordan barnehage- og skoleansatte kan ha kontakt med utsatte barn og unge når barnehager og skoler er stengt, og når barn og unge holdes hjemme på grunn av smittevernhensyn.

Barn etterlatt i utlandet mot sin vilje

Sommerferien er tradisjonelt en tid hvor mange reiser til utlandet. Hver sommer opplever noen barn og unge at de blir tatt med til og/eller etterlatt i utlandet mot sin vilje. Noen barn og unge blir utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold, negativ sosial kontroll eller kjønnslemlestelse under oppholdet.

Dette kan bli annerledes i år ettersom reiserestriksjonene opprettholdes til over sommeren. Hjelpeapparatet har i alle tilfeller et ansvar for å ivareta unge som frykter for et utenlandsopphold, samtidig som de må forebygge og hjelpe barn og unge i Norge. Erfaring viser at saker der unge tas med til utlandet
mot sin vilje, gjerne oppdages først når den unge allerede befinner seg i utlandet. Å forebygge at unge tas med til utlandet mot sin vilje er viktig og kan bidra til å forhindre at den unge utsettes for forhold som krenker deres rettigheter eller forhold som er straffbare i Norge. Ved bekymring i forkant – be om en samtale

Hvis du er bekymret for et barn eller en ungdom, be om en samtale med barnet/ungdommen. Du kan ta kontakt med Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll ved behov for råd om hvordan en slik samtale kan gjennomføres. Udir har utviklet støttemateriell til en
oppfølgingssamtale dersom skoler er bekymret for om en elev skal flytte til utlandet uten sine foreldre, at eleven skal flytte utenlands mot sin vilje og/eller bli etterlatt i utlandet mot sin vilje.

Forhindre utreise

Det viktigste du kan gjøre ved alvorlig bekymring er å hjelpe den unge slik at utreise kan forhindres. Det bør opprettes kontakt med foresatte der det vurderes som forsvarlig og det bør iverksettes beskyttelsestiltak der det vurderes som nødvendig. Når en person befinner seg i utlandet og ber om hjelp, er det begrenset
hva norske myndigheter kan gjøre, selv om personen er norsk statsborger. Dette gjelder spesielt i denne tiden med strenge reiserestriksjoner. Det kan være stor fare forbundet med å reise til et land familien har flyktet fra. Personer som har midlertidig oppholdstillatelse i Norge kan miste denne ved lengre utenlandsopphold.

Det er utarbeidet tverrsektorielle retningslinjer om etterlatte barn i utlandet. Retningslinjene inneholder nyttig informasjon både om forebygging og oppfølging av saker der barn etterlates, eller står i fare for å bli etterlatt i utlandet.

Se råd om reiser til utlandet.

Elever som uteblir ved skolestart

Hvert år opplever skoler at elever ikke møter ved skolestart. Selv om reiserestriksjonene opprettholdes, må hver kommune, fylkeskommune og skole følge opp elever som uteblir. Utdanningsdirektoratet har utformet en egen veileder for skoleeier og skoler. 

Informasjon og veiledning

Det er avgjørende at barn og unge vet hvor de skal henvende seg dersom de står i fare for å bli utsatt, eller utsettes for, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og/eller negativ sosial kontroll, eller å bli etterlatte i utlandet mot sin vilje. Det er også en rekke steder ansatte i førstelinjetjeneste kan henvende  seg til dersom de har behov for råd og veiledning.

Informasjon til barn og unge som trenger hjelp

Hjelpeapparatet må informere barn og unge om hvor de kan få hjelp og informasjon ved behov. Alarmtelefonen for barn og unge har døgnåpen drift og tilbyr chattefunksjon. Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse tilbyr også barn og unge veiledning og støtte.

Veiledning for utsatte og hjelpeapparatet

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll er et nasjonalt, tverretatlig fagteam som gir råd og veiledning til ansatte i hjelpeapparatet og utsatte i konkrete saker. Kompetanseteamet kan blant annet gi råd om hvordan kartlegge saken, vurdere risiko og om nødvendig oppfølging av saken

Det finnes minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdoms- og videregående skoler i alle landets fylker. Minoritetsrådgiverne har spisskompetanse om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll, og kan kontaktes for veiledning til elever, skoleansatte og hjelpeapparat.

Helsesykepleier ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan være en god samarbeidspartner ved bekymring rundt barn og unge.

Barns rettigheter og hjelpeapparatets plikter

Det er først og fremst foreldre som har ansvar for at barnets rettigheter ivaretas. Det er imidlertid viktig at hjelpeapparatet kan veilede barn og unge om deres rettigheter ved behov, og at hjelpeapparatet melder ifra om bekymringer og avverger alvorlige straffbare handlinger.

Barns rett til samtykke

Barn over 12 år skal samtykke til å flytte eller ta opphold i utlandet, dersom ikke minst en av foreldrene med foreldreansvar er med, jf. barneloven §§ 40 tredje ledd og 41 femte ledd. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å gi uttrykk for disse synspunktene i alle forhold som vedrører barnet, og deres mening skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Dette følger av barneloven § 31 jf. barnekonvensjonen art. 12.

Meldeplikt til barnevernstjenesten

Alle offentlig ansatte og en rekke private yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har lovpålagt plikt til å melde fra til barnevernstjenesten hvis de er alvorlig bekymret for et barn, jf. barnevernloven § 6- 4 første ledd. Dette følger også av bestemmelser i en rekke andre lover som gjelder for den enkelte tjeneste,
bl.a. av opplæringsloven og barnehageloven. Opplysningsplikten er begrenset til de mer alvorlige tilfeller,når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, eller når det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel. Bekymring for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold vil som regel utløse meldeplikt. Bekymring for negativ sosial kontroll kan også utgjøre alvorlig omsorgssvikt og utløse meldeplikten.

Opplysningsplikten etter barnevernloven innebærer et personlig ansvar for å melde fra, og går foran taushetsplikten etter andre lover. Dersom du er usikker på om det bør meldes bekymring, kan du drøfte saken anonymt med barneverntjenesten. Hvis bekymringen handler om særlig alvorlige forhold, som vold eller seksuelle overgrep, bør du kontakte barneverntjenesten for å drøfte hvordan du skal gå fram.

Avvergingsplikt

Alle har en plikt etter straffeloven § 196 til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige straffbare handlinger. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Mishandling i nære relasjoner, jf. straffeloven §§ 282 og 283, grov frihetsberøvelse (§kt, (§ 291), og det å hensette noen i hjelpeløs tilstand (§
288), er eksempler på handlinger som er omfattet av avvergingsplikten. 

Videre følger det av straffeloven § 284 tredje ledd at ansatte i barnehager, barnevernet, sosialtjenesten, helse- og omsorgstjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn har en egen avvergingsplikt. Den er hjemlet i strafeloven § 284 tredje ledd. Integrerings- og mangfoldsdirektoratets hjelpetilbud

Mer informasjon

Denne saken er et utsnitt fra brev fra Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet til landets kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn.

Du kan lese hele brevet her.

Hjelpetelefoner

Viktige telefonnummer og kontaktinformasjon finner du i vedlegget til dette brevet