Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier

Noen barn med behov for hjelp trenger tidlig innsats fra flere instanser. Kommunen har et helhetlig ansvar for barn og unge. Barnehage og skole er sammen med hjemmet de som best kan avdekke hvem som trenger hjelp. I tillegg kan det være behov for å samarbeide med for eksempel helsestasjonen eller andre helsetjenester.

Barnevernreformen trådte i kraft 01.01.2022. Reformen gir kommunen økt ansvar på barnevernområdet og skal bidra til å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats. Fra 01.08.2022 endres totalt 14 lover som gjelder barn og unge, slik at kommunene får en plikt til å sørge for at de ulike tjenestene jobber sammen.

Lovverket

I barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven og opplæringsloven, er det nedfelt samarbeidsplikt for tjenestene på systemnivå og i enkeltsaker. Lovverket legger opp til at kommunen på overordnet nivå må legge til rette for at tjenestene kan samarbeide med hverandre og at de enkelte tjenestene må legge til rette for det samme.

Formålet med endringer i velferdslovgivningen er å styrke oppfølgingen av utsatte barn og deres familier, gjennom å øke samarbeidet mellom velferdstjenestene. Det vil gå fram av de ulike lovene at tjenestene skal samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteytere, dersom samarbeid er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Det er spesifisert at ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal instans som har samordningsansvar.

Retten til barnekoordinator gjelder for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Disse barna vil ha behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstenestelova § 7-2a, skal barnekoordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet og aktivt bidra til å ivareta det helhetlige ansvaret kommunen har.

Barnevernreformen og andre statlige satsinger

Ett av målene med barnevernreformen er at kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging i hele oppvekstsektoren. Reformen omtales også som oppvekstreformen. Tidlig innsats, med tiltak som er godt tilpasset barnas og familienes behov, er en investering i innbyggernes velferd, men kan også spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere.

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis i barnehage og skole rommer viktige tiltak for å lykkes med oppvekstreformen. I tverrfaglig samarbeid er det viktig å styrke kompetansen i laget rundt barnet og eleven. Hjelpen skal være tettere på og tilpasset lokale behov. Alle barn og unge skal få inkluderende, rettferdig og god opplæring. Dette er en viktig del av Norges plan for en bærekraftig fremtid.

Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge

I nasjonal faglig retningslinje om tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge, gis det ulike råd til hvordan kommunene kan bedre sin samhandling for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge.

Seks direktorat står bak retningslinjen med mål om å styrke oppdager- og handlingskompetansen hos kommunalt ansatte. Tverrfaglighet er viktig i alle ledd i forvaltningen og arbeidet med retningslinjen er koordinert av Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Retningslinjen er et resultat av prosjektperioden 0-24-samarbeidet.

Retningslinjen presiserer sektorenes ansvar for utsatte barn og unge og vektlegger betydningen av tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom sektorene. Totalt er det sju anbefalinger, tre omhandler kommunens ansvar, fire er rettet mot ansattes ansvar for kunnskap og handling i arbeidet med utsatte barn, unge og deres foreldre.