Kva gir eigentleg berekraftig matproduksjon?

Det er eit av spørsmåla som er tema på Landbrukskonferansen 2022 sin avleggar, Digitalt treffpunkt landbruk måndag 21. mars. Hanne Fjerdingby Olsen er postdoktor ved NMBU, og skal snakke om miljømessig, økonomisk og sosial berekraftig matproduksjon – kva er det og kva må til?

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 16.02.2022

Matproduksjon og berekraft

Økonomi og god nok lønnsemd blir avgjerande for nasjonal matproduksjon og korleis jordbruket vil sjå ut i Norge framover. Ei forvirring om kva som ligg i berekraft gir ein fragmentert debatt, ubalanse i avgjerslegrunnlag og auka risiko for feil avgjersler frå politikarar og fagfolk. Ufullstendig kunnskapsgrunnlag i kombinasjon med einsidig vektlegging av nokre få kriteria for berekraft, aukar risikoen for uheldige effektar ved for eksempel gjennomføring av klimatiltak. Dette kjem m.a. fram i fagrapporten «Bærekraft i det norske Matsystemet - Kriterier for bærekraftig produksjon».  

Argumenta i debatten om berekraft ber ofte preg av eige ståstad og kva den einskilde vel å sjå. Det kan gjere den offentlege debatten om berekraftig matproduksjon lite konstruktiv, seier Hanne Fjerdingby Olsen. Ho har vore prosjektleiar for rapportarbeidet. Olsen vil i sitt innlegg på «Digital Treffpunkt landbruk» 21. mars, fortelje meir om innhaldet i rapporten.

Matproduksjon og de fire dimensjonene av bærekraft:

  • Styringsmessig bærekraft handler om kapasitet til å utvikle politikk, styre prosesser, utvikle kunnskap, institusjonell kapasitet og å implementere beslutninger som leder utviklingen mot bærekraftig tilstand.
  • Miljømessig bærekraft innebærer opprettholdelse av produksjon og forsyninger som er avgjørende for menneskers overlevelse på en måte som minimerer negative og fremmer positive miljøpåvirkninger.
  • Økonomisk bærekraft forutsetter at investeringer, økonomisk robusthet, produktkvalitet og lokal økonomi opprettholdes på et nivå som sikrer kontinuiteten i produksjonen og opprettholder de sosiale systemene som er en forutsetning for samfunnets matsikkerhet.
  • Sosial bærekraft handler om grunnleggende menneskelige behov samt kulturell og økonomisk verdiskapning, der landsbygdas institusjonelle, økologiske, økonomiske og sosiale utvikling sees i sammenheng. Jordbrukets ressurser, produksjoner og forutsetninger gir grunnlag for et godt liv med gode etiske verdier.

Referanse: Hanne Fjerdingby Olsen, Arne Bardalen, Torgunn Aslaug Skjerve: Bærekraft i det norske matsystemet, Kriterier for bærekraftig produksjon. Fagrapport, NMBU, 2020.

Om rapporten:

Formålet med rapporten er å beskrive rammer og kriterier for en definisjon av bærekraftig matproduksjon i Norge på faglig grunnlag og i et helhetlig perspektiv. Rapporten beskriver et helhetlig system av mål, kriterier og indikatorer, og foreslår også kriterier og viser gjennom eksempler hvordan disse kan knyttes til målbare indikatorer for vurdering av bærekraft i matproduksjonen. Arbeidet bygger på en sammenstilling av publisert kunnskap, og forfatternes faglige vurderinger av kunnskapsgrunnlaget i hovedsakelig norsk, men også i internasjonal kontekst.

 

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.