Klimaeffekt av arealbruksendringer
Miljødirektoratet har laget et verktøy hvor man kan beregne utslippseffekten av ulike klimatiltak. Klimagassutslipp, klimatilpasning og andre økosystemtjenester skal vurderes ved planlegging av nye områder. Hvis dette mangler vil Statsforvalteren etterspør det i relevante plansaker.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Forventninger om klima
I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019 –2023 heter det blant annet at regjeringen forventer at «fylkeskommunene og kommunene vektlegger arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser, inkludert utslipp fra arealbruksendringer. (...)». I 2018 ble det vedtatt statlige planretningsliner (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Formålet med disse statlige planretningslinene er å sikre at kommunene og fylkeskommunen prioriterer arbeidet med å redusere klimagassutslipp og at klimatilpasning blir lagt vekt på i planlegging etter plan - og bygningsloven. I retningslinjene pkt. 4.3 står det: «Ved planlegging av nye områder for utbygging, fortetting eller transformasjon, skal det vurderes hvordan hensynet til et endret klima kan ivaretas. Det bør legges vekt på gode helhetlige løsninger og ivaretakelse av økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning, som også kan bidra til økt kvalitet i uteområder.»
Avslutningsvis i pkt. 4.3 står det at: «Bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger (slik som eksisterende våtmarker og naturlige bekker eller nye grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort». Vi vil i denne sammenheng understreke at natur- og klimautfordringene på mange måter henger sammen. Denne retningslinjen viser at naturen i mange tilfeller også er nyttig i forbindelse med planlegging av gode løsninger for klimatilpasning. Dette gjelder blant annet for våtmarksområder som er et viktig leveområde og som kan bidra til å dempe flom (økosystemtjenester), i tillegg til å være lager for karbon. Disse sammenhengene øker også viktigheten av god helhetlig planlegging da arealbruksendringer ofte får stor påvirkning på og konsekvenser for naturmangfoldet.
Utslippseffekt av arealbruksendringer
Malen til Miljødirektoratet beregner klimaeffekten av arealbruksendringer basert på informasjon om areal og arealbrukskategori. Eksempler på slike arealbruksendringer kan være nedbygging av myr eller skog til infrastruktur, eller planting av skog. Kommunene må i forbindelse med arealbruksvurderinger etter plan- og bygningsloven vurdere hvilke konsekvenser planen eller tiltaket kan få for klima og miljø.
Mer informasjon og veildeningsmatriell
Miljødirektoratets beregningsverktøy finner dere her. SPR for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning gir klare føringer for hva som skal utredes og forventes i de ulike plannivåene. Veileder M-1941, Konsekvensutredninger for klima og miljø, viser metode og hvordan planen eller tiltaket kan føre til endringer i opptak og utslipp av klimagasser.