Alt for melka!

Trøndersk melkeproduksjon står fremfor store utfordringer. I løpet av kort tid må produksjonen reduseres når eksporten av Jarlsbergost tar slutt. I tillegg har vi mange bruk som må fornye seg før det innføres forbud mot båsfjøs. Klarer vi å ta vare på de minste melkebrukene? Vil bruk bli lagt ned og arealer gå ut av produksjon? Klarer vi å mobilisere til et krafttak for trøndersk melkeproduksjon?

Som en følge av disse utfordringene har Fylkesmannens landbruksavdeling og landbrukets organisasjoner tatt initiativ til et prosjekt som skal hjelpe til i omstillingsprosessen. En tilpasning av produksjonen er nødvendig for å opprettholde god økonomi. Det er et spørsmål om hva den enkelte produsent gjør, og hva landbrukets organisasjoner kan bidra med. Utfordringene er ulike for de minste og de største melkebrukene. Med en målrettet innsats nå, vil vi fortsatt kunne opprettholde både en livskraftig og bærekraftig melkeproduksjon i hele Trøndelag

Trøndelag en typisk grasregion

Det er naturgrunnlaget som er basis for landbruket i Trøndelag. Kjører en langs E6 kan en få inntrykk av at kornproduksjon er viktigst. I virkeligheten produseres det korn på bare 30 prosent av dyrkamarka i fylket. På de øvrige 70 prosent av arealene dyrkes det mest gras. Mesteparten av både kornet og graset brukes som fôr til melkekua. Melkekua står også for to tredjedeler av produksjonen av storfekjøtt. Den siste tredjedelen kommer fra ammekua. Det er klimaet, jordsmonnet og topografien som bestemmer omfanget av jordbruksproduksjonen. Omtrent fire prosent av fylkets areal er dyrka jord. Det er denne ressursen som er basis for vår matproduksjon. Gjennom en aktiv landbrukspolitikk har Trøndelag fått muligheten til å utnytte grasarealet som grunnlag for grasbasert husdyrproduksjon. Melkegårdsbruka er fordelt over hele fylket og finnes i alle kommunene. Trønderske melkekyr står for en femdel av landets melkeproduksjon, mens vår andel av befolkningen er knappe ti prosent. Halvparten av vår melkeproduksjon blir sendt til andre deler av landet.

Reduksjon i melkevolum

Forbruket av melk og melkeprodukter varierer gjennom året. Det er et mål alltid å produsere nok melk til forbrukerne. I enkelte perioder har det derfor blitt produsert for mye melk. Det er denne overskuddsmelka, som med økonomisk støtte, har blitt eksportert til utlandet i form av Jarlsbergost. Fra 2020 faller denne støtten bort. Det er årsaken til at den samla melkeproduksjonen i hele landet må reduseres. Dette gjelder også Trøndelag. I tillegg reduseres etterspørselen etter melk fra forbruker. Vi drikker mindre melk og vi importerer mer av bearbeidede produkter som ost og yoghurt. Dette legger et ytterligere press på melkebonden.

Konsekvensen av dette er først og fremst mindre inntekt for den enkelte bonde. Det vil være en utfordring som rammer større og mindre bruk. For noen kan reduksjonen være dramatisk. En del melkeprodusenter vil også slutte med produksjonen. For meierier og andre som videreforedler melka vil det også bety en reduksjon i produksjonsvolumet og svekket lønnsomhet.

De mindre melkeproduksjonsbruka dominerer

Produksjonen i Trøndelag domineres av de mindre melkebruka. Av totalt 1 500 gårdsbruka som driver med melkeproduksjon, har mer enn halvparten mindre en 30 melkekyr. Det er ikke bare i utkantene vi finner de minste produsentene. Mindre melkebruk finnes i bynære strøk, langs kysten, i innlandet og i fjellbygdene. Melkebruk i denne størrelsesgruppen har vi i alle fylkets kommuner.

Landbruket, og særlig melkeproduksjonen, betyr mye for sysselsettingen i trønderske kommuner. En reduksjon i antall melkeprodusenter vil derfor være negativt. Redusert sysselsetting betyr at grunnlaget for bosetting utfordres. I områder hvor det ikke dyrkes korn, er det også en utfordring å ta vare på produksjonsressursen, dyrka mark. Det er også mange som har sin arbeidsplass i produksjon av fôr, videreforedling av kjøtt og melk, ulike tjenester, bygg og anleggsbransjen med mer hvor den viktigste kunden er melkebonden. Beregninger viser at for hver bonde som har sin arbeidsplass på gården, fører det i sum til en heltids arbeidsplass utafor gårdsbruket.

Viktig å opprettholde jordbruksarealene i hele fylket

Når melkeproduksjonen reduseres, reduseres også behovet for fôr. Det er en fare for at jordbruksareal i områder hvor det ikke er alternativ utnyttelse går ut av drift og gror igjen. I neste omgang vil det redusere verdiene i kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet.

Den norske melkekua har økt melkemengden gradvis gjennom flere år. Gjennomsnittskua gir nå omtrent 8 200 liter melk per år. Økt bruk av kraftfôr er den viktigste grunnen til økningen. Denne utviklingen er et resultat av at det i de senere årene har vært bedriftsøkonomisk riktig tilpassing for melkeprodusentene.

I et fremtidsperspektiv er det viktig å utnytte jordbruksarealene i alle fylkets kommuner både for å sikre en tilstrekkelig norsk matproduksjon og opprettholde sysselsettingen. En produksjon tilpasset de naturgitte forholdene, og som vesentlig er basert på lokale norske råvarer, er løsningen. Sammen skal vi finne gode og bærekraftige løsninger som sikret utnyttelse av vårt naturgrunnlag.