Konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og landbruk

Statsforvalteren i Trøndelag har nasjonalt ansvar for tilskuddsordningen konfliktforebyggende tiltak, og forvalter tilskuddsmidlene for hele landet. Tilskuddsordningen finansieres med midler fra reindriftsavtalen (50%) og midler fra jordbruksavtalen (50%). Det er landbruksavdelingen som står for endelig godkjenning og utbetaling av tilskuddet. I år er det i overkant av 13 mill kr tilgjengelig til slike tiltak. 

Stort behov for tiltak – men svært få søknader

Statsforvalteren i Trøndelag mottar regelmessig henvendelser fra landbruket og reindrifta om behov for konfliktforebyggende tiltak, særlig gjelder dette tilfeller der rein kommer inn på innmark, og det kan være fare for skade på eng.

Frem til nå har antallet søknader om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak ikke stått i stil med det innmeldte behovet for konfliktforebygging. I 2021 mottok vi kun 4 søknader på landsbasis. Alle søknadene ble innvilget og utgjorde totalt ca. 1,4 mill. kr i tilskudd.

Hva kan tilskudd brukes til?

Tilskudd gis som regel til bygging av gjerder som verner innmarks areal, kulturbeite, plantefelt og bebygde områder mot reinbeiting. Under spesielle forhold kan tilskudd gis til andre tiltak, som vil virke konfliktdempende mellom reindrift og andre parter.

Statsforvalteren i Trøndelag har utarbeidet en veileder for reinsgjerder som konfliktforebyggende tiltak. 

Du kan les mer om tilskuddsordningen på sidene hos Landbruksdirektoratet:
Tilskudd til konfliktforebyggende tiltak - Landbruksdirektoratet

Kommunens rolle ved søknad om midler til konfliktforebyggende tiltak?

Før søknaden om tilskudd behandles hos Statsforvalteren i Trøndelag, så må det foreligge en landbruksfaglig uttalelse fra kommunen. Jf § 3 er det vikår om at arealet som gjerdes inn skal holdes i hevd. Vi forventer at kommunen vurderer det landbruksfaglige behovet for tiltaket og vurderer om området vil bli holdt i hevd jf §3. 

Videre må kommunen sjekke ut om det er kommunale bestemmelser/planverk som gjør at det er behov for å stille andre vilkår. Hvis gjerdet planlegges i utmark må kommunen vurdere om tiltaket kommer inn under PLB-loven, evnt om det er behov for høring.

Det er utarbeidet søknadsskjema for ordningen: LDIR-667_B_Søknad om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og annen berørt part.pdf.

Vi ber om at kommunen sjekker at søknadsskjema er riktig utfyldt, og at nødvendige vedlegg er vedlagt søknaden før den sendes inn til Statsforvalteren.

Søknadsskjemaet må inneholde:
• opplysninger om søker (kontonr og orgnr og kontaktinfo er viktig, hvis ikke får vi ikke registrert søknaden i Agros) 
• begrunnelse for søknaden
• beskrivelse av hvilke tiltak som skal gjennomføres. For gjerdeanlegg må det lages en arbeidsbeskrivelse med kartfestet trasévalg, kostnadsoverslag og finansieringsplan. 
• kostnader; kostnadsoverslaget kan inkludere utgifter til rydding av trevirke i gjerdetraseen, materialutgifter, samt transport- og arbeidsutgifter ved oppføring av gjerdet. Erstatninger og skjønnsutgifter skal ikke være med i kostnadsoverslaget

Følgende vedlegg skal følge søknaden:
• avtale mellom reindriften og involverte grunneiere om gjennomføring av byggearbeidet og det framtidige vedlikehold. Avtalen må vise hvordan arbeid og kostnader skal fordeles for bygging og fremtidig vedlikehold. Hvis leiejord er med i tiltaket må hjemmelshaver skrive på avtalen. Avtalen kan tinglyses som hefte på de aktuelle eiendommene.

• skriftlig tillatelse fra eier av grunnen der anlegges skal oppføres, hvis søker ikke eier grunnen.

Om kontroll:

Jf § 8 kan søknaden kan bli tatt ut i kontroll. Søker plikter å godta kontroll, gi nødvendige opplysninger og hjelpe til med å gjennomføre kontrollen. For å følge opp dette blir kommunen i de fleste tilfeller utnevnt som lokal oppfølgingsinnstans, og får da ansvar for å sjekke at tiltaket er helt eller delvis gjennomført. 

Få søknader – hva er utfordringen?

En viktig forutsetning for å ta i bruk denne tilskuddsordningen er at partene må være enige om tiltaket. I meklingsmøter med reindrifta og landbruket oppleves det at partene ofte er enige om at det er behov for oppføring av reingjerder som hindrer at rein kommer inn på innmarka, men det er vanskelig å enes om trase og ansvarsdeling for vedlikehold av gjerdet.

Reinbeitedistriktene benytter store areal og har ikke ressurser til å ta på seg vedlikehold av alle gjerder rundt innmarks areal innenfor distriktsgrensen. Mange gårdbrukere driver i dag langt større arealer enn tidligere, ofte basert på leide arealer langt unna, og vil ikke ha ressurser til å vedlikeholde den mengden gjerder som kreves.

Det blir derfor ofte vanskelig å få på plass en skriftlig avtale om tiltaket, der ansvar for vedlikeholdet er avklart, slik ordningen forutsetter jf § 4 i forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part

Nytt etter årets reindriftsavtale

I forkant av årets reindriftsforhandlinger tok Statsforvalteren i Trøndelag til orde å gjøre noen endringer i tilskuddsordningen, blant annet slik at kostnader med vedlikehold av gjerder kan finansieres gjennom tilskuddsordningen. Vårt innspill til reindriftsforhandlingene ble utarbeidet sammen med Statsforvalteren i Nordland og Troms og Finnmark.

For å stimulere til økt bruk av ordningen ble partene ble enige om å øke tilskuddsandelen fra 80 til 90 % av godkjent kostnadsoverslag. En høyere tilskuddsandel vil gi mulighet for å sette av midler til fremtidig vedlikehold av gjerdene.

I tillegg ble man enige om at det kan åpnes for å gi tilskudd til bruk av helikopter i situasjoner hvor hverken snøscooter eller barmarkskjøretøy er tilstrekkelig for å få drevet reinen ut av et konfliktområde, så lenge reindriften ønsker det.

Avtalepartene satte av 1,5 mill. kroner til ordningen. Forutsatt at tilsvarende beløp settes av over jordbruksavtalen nå i vår, vil endringene med ordningen skissert over tre i kraft fra 01.07.2022.

Per i dag står det 13 mill. kr på rammen til slike tiltak for 2022.

Vi håper endringer i forskriften om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak, og mer informasjon om ordningen vil øke interessen for å søke i 2022!

Kort om reindrifta i Trøndelag og reindriftas beiterettigheter

Statsforvalteren i Trøndelag har forvaltningsansvar for tamrein sør for Nordlandsgrensen. Dette utgjør om lag 20% av all tamrein og produserer vel 30% av totalt slaktevolum. Dvs. at en tredel av all rein som spises her til lands, er fra beiteområder i Sør-Norge. Les mer om rein i sør. 

Innenfor det samiske reinbeiteområdet og andre områder hvor det foreligger beiteavtaler har reindriften i utgangspunktet rett til å beite med rein i all utmark. Denne beiteretten gjelder ikke for innmark. I de områdene reinbeitedistriktene/tamreinlagene grenser til områder uten beiterett, vil det fra tid til annen trekke tamrein inn i områder der det ikke foreligger beiterett. Reindriftslovens § 28 sier at reinen så vidt det er mulig skal hindres fra å gjøre skade eller komme utenfor område hvor den ikke har rett til å være.

I tilfeller der rein kommer inn på områder uten beiterett er det behov for gode varslingsrutiner. 

Det er utarbeidet retningslinjer for varsling og håndtereing av slike henvendelser som er publisert på våre nettsider.