Våren en fin, men utfordrende tid

Det regner. Vannet stiger i store og små vassdrag. Hos Fylkesmannen forbereder vi oss.   Med flommene i 2011 og 2013 friskt i minne, følger vi ekstra med.

Fjoråret ble også et spesielt år. Vi forberedte oss på flom, men flomfaren gikk direkte over til skogbrannfare. I Innlandsfylkene la brannmannskapene ned et stort arbeid og rykket ut på en mengde branntilløp gjennom hele sommeren. Så kom en annen utfordring; bøndene opplevde at tørken ga mangel på fòr og avlingssvikt. Skogbruksnæringen var også en sentral aktør, og tok en rekke forholdregler for ikke å starte skogbranner.

Mange var involvert, og for å få til en effektiv håndtering av utfordringen, måtte alle vite om hverandre. Det lærte vi i fjor. Spørsmålet blir om vi må praktisere lærdommen i år.

Fylkesmannen har et samordningsansvar. Dette ansvaret gjelder både mellom statlige etater og mellom stat og kommune. Og mellom offentlige og private. Dette er en viktig oppgave. Det norske samfunnet er organisert slik at hvert departement har ansvar for beredskap i sin egen sektor. For at dette arbeidet skal bli så effektivt som mulig – at ressursene skal finne hverandre – er det behov for at Fylkesmannen samordner. Det viktigste verktøyet vi har er dialog. Vi må snakke med de som har beredskapsansvar slik at vi vet hva de tenker og hvilke behov de har – og aktørene må snakke med hverandre.  

Å etablere og vedlikeholde digitale møteplasser – altså steder der aktører kunne snakke sammen – holdt vi på med gjennom hele tørkesommeren 2018. Vi gjennomførte ukentlige møter med både fylkesberedskapsrådet, brannsjefene og kommunene. Sammen kom vi fram til flere tiltak som for eksempel stans av kantslått langs veien, stenging av skytebaner og tiltak langs jernbanen. Dersom også i år skulle oppstå en situasjon som krever handling, vil vi tidlig gå i dialog med alle som har beredskapsansvar.

Kommunene danner ryggraden i den norske beredskapen. Alle hendelser skjer i en kommune. Fylkesmannen veileder, øver og gjennomfører tilsyn med kommunene for at de skal bli best mulig til å håndtere hendelser. I tillegg kommer reelle hendelser, noe det har vært mange av de senere år. Innlandskommunenes evne til å håndtere kriser er god. Det ser vi i vårt arbeid med kommunene. DSB har også gjennomført en kommuneundersøkelse som innlandskommunene kommer godt ut av. Likevel kan vi ikke være fornøyd. Beredskapskompetanse er ferskvare, og må hele tiden fylles på med nye risikoanalyser og erfaringer fra øvelser og reelle hendelser. Essensen i beredskapsarbeid er å lære og bli bedre.

Så hva blir det til i år? Vi har akkurat sett at nedbør og snøsmelting har fått vassdragene til å stige, for så å gå ned igjen. Fortsatt regner det jevnlig. Sannsynligheten for storflom er likevel ganske liten akkurat nå, men dette kan fort endre seg. Dersom det kommer store nedbørsmengder, er det fortsatt fare for flom. Flommen i 2011 kom ikke før den 10. juni. Skogbrannfaren er heller ikke stor akkurat nå, men det kan også endre seg. Det skal ikke lange tørkeperioden til før skogbrannfaren øker betraktelig.

Vi vil også minne om at også du som privatperson har et ansvar for beredskap. Flom i hovedvassdrag er ille nok, men den største faren oppstår når sidebekker eller sideelver finner nye løp etter kraftig lokal nedbør. Det er derfor viktig at alle sørger for at bekker ikke tilstoppes av kvist og kvas, eller annet løsøre. I Norge har vi veldig lite feil på både strøm og telenettet, men vår erfaring fra de siste års hendelser er at både strøm og teletjenester vil være nede i deler av fylkene i kortere eller lengre perioder når vi har flommer eller ekstremvær.

Du bør derfor ha et lite lager av vann, mat, lys osv. DSB har nylig lansert en kampanje om egenberedskap, og hva som anbefales kan du lese på www.sikkerhverdag.no I tillegg bør du også ha tenkt gjennom hva du gjør om du trenger øyeblikkelig hjelp og telefonen ikke virker. Husk at du kan ringe 112 uten SIM-kort. Om ingenting annet hjelper, sett deg i bevegelse mot kommunesenteret. Der skal det være mer robust teledekning, og sannsynligheten for å få hjelp vil øke betraktelig.

Dersom det mot formodning skulle bli flom, eller stor skogbrannfare, eller noe helt annet vi ikke hadde tenkt på, har vi full tillit til at innlandssamfunnet vil gjøre sitt aller beste for å håndtere hendelsen. Vi kan dessverre ikke love godt vær i sommer, men om været blir litt mye, skal vi gjøre vårt beste for å håndtere konsekvensene.