Økt omdisponering av dyrka jord i Viken i 2022

Kommunene rapporterer omdisponering av dyrka og dyrkbar jord hvert år til SSB gjennom kommune–stat-rapportering (KOSTRA) for landbruk. Vi har fått i oppdrag å bidra til å kvalitetssikre rapporterte arealtall fra kommunene til SSB.

Vern av jordbruksareal er nasjonalt og regionalt viktig for matproduksjon og matsikkerhet. Stortinget vedtok i 2021 en ny nasjonal jordvernstrategi med jordvernmål og forankring i FNs bærekraftmål. Kommunene har et særlig ansvar for å ta jordvernhensyn i arealplanlegging.

Vi undersøker om kommunens rapportering ser ut til å stemme

KOSTRA-tallene for landbruk viser foreløpig stor økning i omdisponeringen av dyrka jord i Viken i 2022 sammenlignet med 2021.

For å avdekke mulig under- eller overrapportering lager vi en GIS-analyse for dyrka og dyrkbar jord innen vedtatte detaljreguleringsplaner som er sendt inn digitalt (eller geosynkronisert) til Statens kartverk i løpet av 2022. Vi benytter arealressurskart AR5 og markslagskart/temakart fra NIBIO i analysen. I analysen kan vi se bort fra areal som er regulert til landbruksformål.

Resultater av KOSTRA-sjekk og feilkilder

For dyrka jord viser vår analyse et tap på ca. 300 dekar, noe som er langt lavere enn kommunenes rapporterte tall på over 900 dekar. Enkelte arealtall i kommunens KOSTRA-rapportering for landbruk stemmer derfor ikke med vår GIS-analyse for 2022. En del kommuner har rapportert for lite, men noen har også rapportert for høye tall. Avviket kan skyldes at noen områdereguleringer på dyrka jord er rapportert, mens slike planer vanligvis ikke skal rapporteres før ved detaljregulering. 

Tapet av dyrkbar jord kan i 2022 være over 800 dekar, ifølge GIS-analysen vår.  Dette er nesten dobbelt så mye som kommunene har rapportert i KOSTRA.

Der det er avvik mellom analysen vår og rapporteringen i KOSTRA for dyrka og dyrkbar jord, sender vi en epost til kommunen og orienterer om hva vi har funnet og hvilke arealplaner dette kan gjelde. For å korrigere tallene har kommunen dialog direkte med SSB. Størst underrapportering og usikkerhet er ofte knyttet til tap av dyrkbart jordsmonn (eget temakart/markslag hos NIBIO).

Flere kommuner leverer ikke reguleringsplaner til Statens kartverk eller har ikke god nok kvalitet for digital eller geosynkronisert levering. For disse kommunene kan vi ikke gjøre GIS-analyse. Vi benytter da kommunens planregister som støtte, men dette er tidkrevende og gir oss bare indikasjoner på mulig omdisponering. For de største kommunene med mange planer er det ekstra vanskelig å undersøke om rapporterte tall stemmer dersom vi ikke kan gjøre GIS analyse, og dette gjelder for eksempel Oslo og Ullensaker.

En annen svakhet ved vår GIS‐analyse er at noen areal er regulert tidligere og omdisponering er dermed allerede rapportert i KOSTRA. Analysen vår viser da høyere tall enn kommunens rapport. Gamle reguleringsplaner er ikke alltid digitalisert.