Bærekraftig måltid
Ann Kristin Wang er opptatt av det bærekraftige måltidet og rammen rundt maten. Her forteller hun litt om hva dette vil si, og om sine erfaringer som medlem i Matgledekorpset.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Artikkelen er del av en serie om korpsmedlemmenes erfaringer og anbefalinger fra prosjektet.
Matgledekorpset samarbeidet med åtte institusjoner i Oslo og Viken i 2021. Et av medlemmene i Matgledekorpset er Ann Kristin Wang. Hun har bakgrunn som matstylist, kokebokforfatter og inspirator, og har lang erfaring i drift og endring innen mat, vertskap og kultur. Til daglig er hun rådgiver i Matvalget der hun blant annet veileder skoler, barnehager og sykehjem.
Bærekraftig mat og måltid
Wang forteller at et bærekraftig måltid kan lages ut fra seks råd, som er:
- Lage mat fra bunnen av
- Bruke mer grønnsaker, belgvekster og korn
- Tenke sesong
- Gjør bevisste valg av kjøtt og sjømat
- Kutt matsvinnet
- Bruk mer økologisk
Matgledekorpset dro på besøksrunder til de utvalgte institusjonene i prosjektet, og Wang opplevde at alle var takknemlige for besøkene til tross for travle hverdager. – Tilbakemeldingene er at det var velkomment med ny input, fordi alt overskudd går til de daglige oppgavene, sier hun
I tillegg til å være opptatt av det bærekraftige måltidet, er Ann Kristin Wang opptatt av rammen rundt maten.
- Sykehjemmet er et nytt sted for pasienten, og måltidet kan brukes som utgangspunkt for et verdifullt liv. Det handler om å forankre det i en verdig hverdag. Det trenger ikke være råflott, men det er viktig at måltidet gjennomføres med tid og respekt.
Rammene rundt maten
Hun forteller videre at estetikken og hvordan maten presenteres er del av en helhet.
- Estetikk trenger ikke være vanskelig. Et pent dekket hverdagsbord, bestikk som er lagt riktig på, tallerkener som ser hyggelige ut og mat som er lagt opp skikkelig på tallerkenen kan gjøre en stor forskjell. Kanskje kan bordet være pyntet med det som finnes i naturen fra sesongen som er utenfor. Det som pasienten ikke lenger har tilgang på, forteller Wang.
Her har hun mange tips å komme med. – Når det er vår kan løvetann settes i en krukke på bordet. Vi kan trekke høsten inn med en bunt havre fra åkeren, eller legge epler i en skål. Dette pynter og er historie, stemning og lukt. Tenk på hvilke muligheter du har som ikke koster penger og som reflekterer sesongen. Her kan vi tenke alt i ett, sier hun.
Tverrfaglig samarbeid
- Å jobbe tverrfaglig inn mot en felles målsetning er gøy, slik vi har gjort i Matgledekorpset. Jeg opplever at de som er flinke til å jobbe på tvers av profesjoner og avdelinger, lykkes bedre med gode endringer. Samarbeid er nøkkelen, da gjør man hverandre gode.
For institusjoner som ønsker å starte opp et eget arbeid, mener Wang at det kan være en start å åpne opp og invitere inn.
– Vi må tørre å åpne opp mer. Synligjøre hvor vi er sårbare og hvor vi ikke strekker til. Da er det kanskje lettere for omverden å vite hva de skal hjelpe til med. Kanskje finnes flere ressurser enn det man tror, sier hun.
Alle må med
- I tillegg til å heie på de engasjerte som tar initiativ og ønsker å gjøre en forskjell, er det viktig å invitere de mer tilbaketrukne med, sier Wang. Hun peker på at det kan ta litt tid å få alle med, og kanskje er det behov for gjentatte invitasjoner.
- Men for å sitere Nils Arne Eggen, Rosenborg sin legendariske trener: «Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillere gode. De relasjonelle ferdighetene i en gruppe er langt høyere enn de individuelle isolert», sier Ann Kristin.
Matsvinn og flere faglærte kokker
Manglende økonomi er ofte være en av forklaringene når det snakkes om bedre kvaliteten på maten.
- Når matsvinnet blir kartlagt og registrert, er det overraskende hvor mye som egentlig blir kastet. Å kaste mat er det samme som å kaste penger ut av vinduet. Setter man fokus på matsvinn, sparer man penger, og det er verdier som kunne vært brukt til bedre kvalitet, forteller hun.
Wang ønsker også flere faglærte kokker inn i sykehjemmene. - De har kunnskapen som trengs for å lage mat fra bunnen av, slik at det kan tilpasses enhver pasient sitt behov, bruke råvarer i sesong, og bruke hele råvaren slik at matsvinnet blir redusert.
