Få betalt for eget arbeid i skogen din - Slik kan du som skogeier spare skatt ved å bruke skogfond

Skogfondsordningen gir blant annet mulighet for å betale eget arbeid i skogen.

Skattefordelene i skogfond gir skogeier muligheter til å utføre investeringer, hente ut inntekt og øke verdien av framtidsskogen sin. Vi vil i denne artikkelen vise hvorfor dette er en lukrativ ordning for skogeiere.

Dersom du er interessert i å lære spesielt om hvordan du kan bidra med planting som egenarbeid så viser vi til nettkurset Innføring i skogplanting, som vi lenker til nederst på siden.

Skogfondsordningen sikrer investeringsmidler i skogen

Når skogeier får inntekt fra skogen må en viss andel settes av i skogfond. Målet med ordningen er bærekraftig forvaltning av skogen. Framtidig skogproduksjon sikres ved at noe av inntekten som skogen gir, føres tilbake til fondet, som videre kan brukes til investeringer og stell av skogen. Skogfond stimulerer til langsiktige investeringer, slik at produksjon og kvalitet opprettholdes. 

Det går lang tid fra skogeier gjør investeringer i skogkultur, og til inntektene kan hentes ut igjen fra skogen. Tiden fra trær plantes til skogen hogges, kan ta mellom 60 og 100 år. For de fleste skogeiere kommer derfor inntekter fra skogen som større beløp med lengre tids mellomrom. Helt konkret forhindrer skogfondsordningen at en stor del av disse inntektstoppene tapes som skatt.  

Bruk av skogfond

Skogeier må sette av en valgfri andel mellom 4 og 40 prosent av inntekten fra skogen på skogfondskontoen. Denne prosentandelen kan skogeier justere ut fra planlagte investeringer i skogen. Skogeier forvalter selv skogfondkontoen sin, og kan sjekke hvor mye som står på den på www.skogfond.no.

Pengene på skogfondkontoen kan brukes til å dekke egenandelen til de fleste investeringer i skogen, slik som:

• Skogkulturtiltak slik som planting og ungskogpleie
• Bestilling av skogbruksplan
• Bygging eller vedlikehold av skogsveier
• Lønn for eget arbeid i skogen
• Kostnadsdekning av kurs og arrangementer relevante for skogsdriften

En utfyllende liste over tiltak og investeringer finnes på Landbruksdirektoratets sider om skogfond.

Skogeier bør sjekke med landbrukskontoret om hva som gjelder i kommunen av fastsatte kostnadsgrenser før tiltak settes i gang. Vi har laget en oversikt over veiledende kostnadsnivå for ulike skogbrukstiltak, som kommunene ofte tar utgangspunkt i når de skal godkjenne utbetalinger for skogeiers egenarbeid.

Skogfondkontoen er ikke rentebærende. Kontoen følger eiendommen, og kan ikke brukes til annet enn investeringer i skogen.

Effektiv skattefordel

Skogfondsordningen gir skattefordel. Inntekten som skogeier avsetter til skogfond kan utgiftsføres i sin helhet. Når skogeier har gjennomført tiltak og får tilbakebetalt fra skogfondkontoen, er det kun 15 prosent av pengene som det skattes av (som marginalskatt). Resterende 85 prosent er skattefri inntekt. I tillegg kan investeringskostnaden utgiftsføres i sin helhet.

Med andre ord sparer skogeier 85 prosent av skatten ved å bruke skogfond til å dekke investeringer som gir skattefordel. De faktiske utgiftene ved en investering blir veldig lave. Dette illustreres i eksempler nedenfor.

Skogeiers faktiske utgifter etter skattefordel og eventuelt tilskudd

De følgende tabellene viser hvor stor prosent av investeringen skogeier faktisk betaler, når man regner inn effekten av skattefordel ved bruk av skogfond. I tillegg blir det gitt tilskudd til en rekke tiltak i skogen, som også gir en effekt på det totale regnestykket.

Det gjelder ulike regler for virksomhetsskogbruk og kapitalskogbruk, disse er derfor delt opp i hver sin tabell. Definisjoner for virksomhetsskogbruk og kapitalskogbruk står beskrevet i Skogfond-veilederen til Skogkurs.

Virksomhetsskogeiers andel i prosent av totale investeringskostnader:

(Tabell lånt med tillatelse fra Skogkurs)

Pilene i tabellen viser et eksempel der skogeiers faktiske utgifter blir veldig lave ved bruk av skogfondsordningen. I eksempelet betaler skogeier kun 22 prosent av investeringen i egen skog. Resten dekkes av tilskudd og spart skatt. Her er forutsetningene at skogeiers marginalskatt er 37,4 prosent og at investeringen gis et tilskudd på 30 prosent.

Kapitalskogeiers andel i prosent av totale investeringskostnader:

(Tabell lånt med tillatelse fra Skogkurs)

Dette eksemplet viser kapitalskogeiers faktiske utgifter ved bruk av skogfondsordningen. Her betaler skogeier kun 45 prosent av investeringen i egen skog. Resten dekkes av tilskudd og spart skatt. Forutsetningene som ligger til grunn, er marginalskatt på 22 prosent og at investeringen gis et tilskudd på 30 prosent.

Eksempler på bruk av skogfond

Alle summer er uten mva.

EKSEMPEL 1 – UTEN TILSKUDD

Steg 1: Skogeier har bestilt planting og legger ut for kostnaden på kr. 25 000. Skogeiers investeringskostnad blir kr. 25 000.

Steg 2: Dersom skogeier har satt av nok penger på skogfondet sitt, ber skogeier kommunen om tilbakebetaling på kr. 25 000 for å dekke kostnadene til nyplanting. Kommunen må godkjenne kostnadene og gjør utbetalingen.

Skogeier skal kun betale skatt på 15 prosent av utbetalingen fra skogfondkontoen (kr. 3 750).

Steg 3: Skattefordelen:

Plantekostnaden på kr. 25 000 og investeringskostnaden på kr. 25 000 utgiftsføres i skogeiers regnskap. Skogeier betaler skatt på 15 prosent av skogfondsutbetalingen.

Skattegrunnlaget i dette eksemplet er kr. 3 750.

Fordi beløpet som utgiftsføres er større enn skattegrunnlaget, blir det et negativt skattemessig resultat (kr. - 46 250).

Ved 35 prosent marginalskatt blir spart skatt kr. 16 187.

Steg 4: Besparelse – faktiske kostnader blir mye lavere:

Oppsummert: Den faktiske investeringskostnaden for skogeier (av opprinnelig plantefaktura på kr 25 000) er på kr. 8 813 når man regner inn effekten av skogfond.

EKSEMPEL 2 – MED TILSKUDD

Dersom det gis tilskudd til investeringen, så vil hele tilskuddet være grunnlag for beregning av marginalskatt. Den skattbare delen er altså 100 prosent, i motsetning til skogfondsutbetaling som har en skattbar del på 15 prosent.

Steg 1: Det skal utføres ungskogpleie til en kostnad på kr. 25 000. Det gis 30 prosent tilskudd på investeringen, som trekkes fra kostnaden til ungskogpleie, og skogeier står igjen med sin egenandel/investeringskostnad.

Steg 2: Utbetaling av skogfond:

Dersom skogeier har satt av nok penger på skogfondet sitt, ber skogeier kommunen om tilbakebetaling på kr. 17 500 for å dekke egenandelen etter ungskogpleie.

Kommunen må godkjenne kostnadene, og gjør følgende utbetaling til skogeieren:

Steg 3: Skattefordelen:

Kostnaden til ungskogpleie på kr. 25 000 og investeringskostnaden på kr. 17 500 utgiftsføres i skogeiers regnskap.

Skogeier betaler skatt på grunnlag av hele tilskuddet (kr. 7 500) og 15 prosent av skogfondsutbetalingen (kr. 2 625). Skattegrunnlaget blir kr. 10 125.

Fordi beløpet som utgiftsføres er større enn skattegrunnlaget, blir det et negativt skattemessig resultat (kr. - 32 375). 

Ved 35 prosent marginalskatt blir spart skatt kr. 11 331.

Steg 4: Besparelse – den faktiske kostnaden blir mye lavere:

Tilskuddet og spart skattebeløp trekkes fra kostnaden til ungskogpleie, og skogeiers faktiske kostnader blir svært lave.

Oppsummert: Den faktiske investeringskostnaden for skogeier (av opprinnelig ungskogpleiefaktura på kr. 25 000) er på kr. 6 169 når man regner inn effekten av skogfond og 30 % tilskudd.

Nyttige lenker

• Se Skogkurs sin kortfilm om skogfondets økonomiske virkning her.
• Skogfond.no - Administrasjon og informasjon om din skogfondskonto
• Skogfondskalkulator - test selv med egne utregninger
• Bredt kurstilbud (bl.a. egne kurs i skogfond) hos Skogkurs
• Innføringskurs i planting