Kommunen har en viktig rolle i klimaarbeidet

– Dette må vi gjøre sammen, men kommunene har en nøkkelrolle i dette arbeidet. De må bruke alle sine roller og verktøy i sin tjeneste- og samfunnsutvikling for å bidra til reduserte utslipp og for klimatilpasning, sier Gunhild Dalaker Tuseth, direktør for klima og miljøvernavdelingen.

Klimaendringene er her, men vi har det vi trenger for å snu kursen, slår FNs klimapanel (IPCC) fast. Klimaendringene er en trussel for menneskers og planetens helse og vi har et raskt lukkende «mulighetsvindu» for å sikre en levedyktig og bærekraftig fremtid for alle. Vi har tilgjengelig kunnskap, verktøy og kapital, og valgene vi gjør dette tiåret, vil påvirke kloden i tusenvis av år.

Mandag 20. mars ble synteserapporten til FNs klimapanel (IPCC) sjette hovedrapport (AR6) lansert. Rapporten sammenstiller hovedfunnene fra tre delrapporter og tre spesialrapporter som har blitt publisert mellom 2018 og 2022. Synteserapporten integrerer og sammenstiller funn fra alle rapportene i denne syklusen.

Budskapene fra FNs klimapanel er dystre. Det vil være nærmest umulig å forhindre at jordkloden varmes opp 1,5 grad. Verden er allerede i dag blitt 1,1-grad varmere. Det som trengs nå er en snuoperasjon, så raskt som mulig, for å minske konsekvensene av klimaendringene.

Synteserapporten er en smørbrødliste over hva vi må gjøre. Først og fremst er det tre gap som må tettes, dette er finansierings-, utslipps- og tilpasningsgapet.

Finansiering

For å begrense konsekvensene av global oppvarming må vi være villig til å betale for utslippskutt, -opptak og klimatilpasning. Mange løsninger for utslippskutt og -opptak er teknisk tilgjengelig og stadig mer kostnadseffektive. Vi har nok tiltak som ligger under 100 USD (amerikanske dollar) per CO2-ekvivalent for å halvere globale utslipp innen 2030. Globalt brukes det fremdeles mer midler på fossile brensler enn på klimatiltak (utslippskutt, -opptak og klimatilpasning). Investeringene på dette feltet må mangedobles de neste årene.

Utslippskutt

Vi må kutte utslipp raskere. Klimaomstillingen går for sakte og vi er ikke ambisiøse nok. For å tette utslippsgapet vil det kreve omfattende endringer av alle sektorer og systemer dette tiåret. Dette vil kreve mye av oss, og her har kommunene er sentral rolle. De viktigste driverne er energibruk, arealbruk, arealbruksendringer, og forbruks- og produksjonsmønstre. Lavutslippssamfunnet forutsetter et høyt opptak av klimagasser og lave utslipp fra våre aktiviteter og levemåter. Å legge til rette for overgang til kollektiv, sykkel og gange, mindre naturinngrep, økt restaurering av natur og økt CO2-fangst i landbruket er løftet frem som eksempler på kostnadseffektive tiltak som må gjennomføres nå.

Tilpasning

Det er ikke til å unngå at klimaet vil fortsette å endre seg, og vi har dårlig tid. Jo større oppvarmingen blir, jo dårligere blir mulighetene for å tilpasse oss klimaendringene. Og etter hvert som økosystemenes evne til å ta opp karbon reduseres, blir det også vanskeligere å få til store nok utslippsreduksjoner.

I Norge har klimatilpasning i lang tid vært underprioritert sammenlignet med tiltak for utslippskutt og -opptak. Klimatilpasningstiltak som er effektive i dag, vil ha mindre effekt ved høyere global oppvarming. Mange tilpasningstiltak tar lang tid å sette i verk. Det er derfor essensielt at arbeidet med klimatilpasning akselereres i dette tiåret. Klimatilpasningsarbeidet krever samarbeid på tvers av sektorer, og kommunen har en særlig viktig rolle som planmyndighet i plan- og bygningsloven.

Kommunens rolle

Rapporten understreker hvor mye det haster å ta mer ambisiøse grep. Den viser og at hvis vi handler nå, kan vi fortsatt sikre en levedyktig og bærekraftig fremtid for alle. Enhver handling teller, og ethvert menneske teller. Derfor er det viktigere enn noen gang å sikre gode og inkluderende medvirkningsprosesser der grupper på tvers av regioner og sektorer blir hørt. Kommunen har en nøkkelrolle i dette arbeidet og må bruke alle sine roller og verktøy i sin tjeneste- og samfunnsutvikling for å sikre en bærekraftig fremtid.

Kommunen sin rolle som planmyndighet, som innkjøper av varer og tjenester og som forvalter av store eiendommer og bygninger er sentrale for å løse klima- og naturkrisen.

Offentlige innkjøp bidrar til en betydelig miljøbelastning, og står for 16% av Norges totale klimafotavtrykk (se Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings nettside om Klimafotavtrykket til offentlige anskaffelser). Kommunen har derfor stor påvirkningskraft og må bruke denne for å stille tydelige klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser.

Arealplanlegging i tråd med plan- og bygningsloven og innenfor nasjonale og regionale føringer, er et viktig verktøy for å få en bærekraftig fremtid. Det er et stort lokalpolitisk handlingsrom for hvordan dette skal løses. Det er viktig at kommunen har dette i tankene når de går i gang med de kommunale planene som skal forme deres samfunn i det neste tiåret. Dette bør også legge føringer for de kommende planstrategiene.

Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å ta vare på naturmangfoldet i kommunen. Det er i arealplanene det avgjøres om natur skal bevares eller bygges ned. Levedyktig natur og økosystem er viktig for å sikre opptak og lagring av karbon samtidig som det hjelper oss å tilpasse oss til klimaendringene. Vi oppfordrer alle kommuner til å sette ambisiøse mål om redusert arealbruk og arealnøytralitet.

Kommunene må jobbe kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig med dette. Vi oppfordrer kommunen til å sikre seg gode kunnskapsverktøy og planer for utslippskutt, -opptak og klimatilpasning. Dette må sikres tidlig, og alle deler av kommunens virksomhet må involveres i arbeidet.

Rapporten kan leses her.