Barnevernsinstitusjon

Tilsyn er en stor og viktig oppgave for Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Det er klare regler og retningslinjer for hvordan vi skal gjennomføre disse tilsynene.

På barnevernsområdet fører vi tilsyn med kommunal barneverntjeneste, med barneverninstitusjoner, med sentre for foreldre og barn og med omsorgssenter for mindreårige.

Tilsyn med barneverninstitusjonene er en stor oppgave som vi bruker mye ressurser på. I løpet av 2018 gjennomførte vi i Troms og Finnmark 72 tilsynsbesøk og 88 barnesamtaler på barneverninstitusjonene. Antallet blir omtrent det samme i 2019.

Statens helsetilsyn er vår overordnede faglige myndighet for tilsynet med barneverninstitusjonene.

Vår plikt til å føre tilsyn med barneverninstitusjoner går fram av barnevernloven.

Til barns beste

Ved tilsyn skal Statsforvalteren i Troms og Finnmark undersøke om institusjonen styrer virksomheten slik at alle barn og unge som bor der får forsvarlig omsorg og behandling. Vi skal undersøke og bedømme om institusjonen driver i samsvar med regelverket. Finner vi brudd på lov eller forskrift, skal vi reagere.

Når Statsforvalteren skal gjennomføre et slikt tilsyn, gjelder klare regler og retningslinjer for hvordan tilsynet skal gjennomføres.

Det er et grunnleggende krav at Statsforvalteren sin saksbehandling skal være forsvarlig. Lovverket setter krav til oss gjennom:

• barnevernloven med forskrifter (herunder tilsynsforskriften)
• forvaltningsloven
• Statens helsetilsyn som i sin veileder gir klare retningslinjer for slike tilsyn

Viktige punkter

Dette er en beskrivelse av noen sentrale punkter i disse reglene som ligger til grunn for våre tilsyn med barneverninstitusjoner. Formålet med tilsynet beskrives i tilsynsforskriften § 2. Der står det:

• Tilsynet skal ha som formål å påse at lover og regelverk blir fulgt, og at barna får forsvarlig omsorg og behandling i institusjonen.
• Videre skal tilsynet påse at barna blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet.
• Tilsynsmyndigheten, altså Statsforvalteren, skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet.

Statsforvalteren skal føre rutinemessig tilsyn ved besøk i institusjonen så ofte som forholdene ved institusjonen tilsier det, som hovedregel ved minst to representanter. (jamfør tilsyns-forskriften § 8.)

Vår praksis her hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark er, og har vært, at det alltid er to medarbeidere som gjennomfører det enkelte tilsynsbesøk.

Meldte og uanmeldte tilsyn

Forskriften sier videre at Statsforvalteren skal føre tilsyn ved besøk på omsorgsinstitusjoner minst to ganger i året og ved adferdsinstitusjoner minst fire ganger i året. Minst halvparten av tilsynsbesøkene skal skje uanmeldt.

Hensikten med uanmeldte tilsynsbesøk er å få kjennskap til «hverdagssituasjonen» på institusjonen, ved at ledelsen og ansatte ikke er forberedt. Derfor er det viktig at tilsynet gjennomføres uten at institusjonen er varslet i forkant.

De tilsynene som ikke er uanmeldt, skal varsles i god tid. Statsforvalteren kan i forkant kontakte barna og institusjonsledelsen på telefon, SMS, brev eller e-post. 

Vår praksis ved de meldte tilsynene, er at vi legger ved et informasjonsbrev til ungdommene sammen med det skriftlige varselbrevet til institusjonen.

Hva barna sier er viktig

For oss er det viktig å få informasjon fra barna som bor på institusjonen når vi gjennomfører tilsyn. Det framgår også klart av tilsynsforskriften:

• Tilsynsbesøk skal legges til tidspunkter der det kan forventes at barna er til stede på institusjonen.
• Tilsynsmyndigheten skal ta kontakt med det enkelte barn.
• Det enkelte barn har rett til å snakke med de som utøver tilsynet uten at personalet er til stede.

Vår praksis er at vi snakker med barna først, og deretter eventuelt med ansatte, og til slutt ledelsen.

Nødvendig fagkompetanse

Statsforvalteren tilsyn gjennomføres av medarbeidere som har nødvendig fagkompetanse til å gjennomføre denne viktige oppgaven.

Som tidligere nevnt beskriver veilederen fra Statens helsetilsyn dette på en god måte i (pkt. 2.1) med vår understreking:

Dette viser klart at de medarbeiderne som gjennomfører tilsyn på barneverninstitusjoner må ha god og sterk barnefaglig kompetanse.

I tillegg er vi opptatt av at våre medarbeidere har opplæring i, og erfaring fra, å gjennomføre samtaler med barn og unge i tilsynssammenheng.

Selve samtalen

Når det gjelder selve samtalen med barn og unge på tilsynsbesøket, og hvem som skal være til stede under barnesamtalen, bruker vi følgende retningslinjer:  

I utgangspunktet bør det, av hensyn til barnet, være to fra Statsforvalteren i en samtale som ledd i tilsynet. Barnets rettssikkerhet styrkes ved at en kan konsentrere seg om samtalen og en kan ta referat.

For noen barn og unge vil det imidlertid kunne være utrygt å måtte ha samtale der to voksne deltar. Maktbalansen kan bli skjev med to voksne og ett barn i rommet, noe som kan påvirke hvilken informasjon barnet klarer å gi. Det innebærer at det i enkelte tilfeller kan være klokt at samtalen gjennomføres av bare en fra Statsforvalteren.

Den som har hovedansvaret for samtalen kan uansett endre på situasjonen i løpet av samtalen hvis det blir nødvendig. Hvis man ser at et barn blir urolig eller tilbaketrukket og at det skyldes ubehag ved at det er for mange voksne til stede, kan man avbryte samtalen og bli enig om at en går ut. På samme måte kan det være nødvendig å hente en kollega inn hvis samtalens karakter gjør det nødvendig at to hører. Det sentrale er at man, og hvordan man, kommuniserer med barna om hvorfor man gjør som man gjør.

Selv om det er to til stede, bør én føre samtalen fordi barnets tankerekke vil kunne brytes ved at flere deltar i dialogen. Råd fra ungdom med institusjonserfaring på dette punktet er tydelig: «Spør om barnet eller den unge vil snakke med begge dere – eller bare en av dere» (Forandringsfabrikken, 2016).

Barn og unge har rett til å snakke med de som utøver tilsynet uten at personalet er til stede, jf. tilsynsforskriften § 8 femte ledd. Dette skal være utgangspunktet i alle samtaler og barn og unge må informeres om dette. Samtidig må det gis informasjon om at de kan ha med seg en voksen de er trygg på og som de selv velger. Denne trygghetspersonen må bli bedt om å holde seg i bakgrunnen, eventuelt inntil Statsforvalteren eller barnet inviterer personen inn i samtalen.

Statsforvalteren kan gjennomføre samtaler med to eller flere barn og unge sammen, hvis barna selv ønsker dette.

Rapport

Etter hvert tilsyn på institusjonen, lager vi en skriftlig rapport som sendes institusjonen og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

I rapporten står det hva som er formålet med tilsynet, hva Statsforvalteren har undersøkt og hva som er funnet under tilsynet som ikke er i samsvar med loven.

Der Statsforvalteren konkluderer med lovbrudd, må dette komme klart fram i rapporten og det må vises til hvilke rettsregler som er brutt.

Tilsyn skal bidra til læring, forbedring og nødvendig endring der institusjonens praksis ikke er i samsvar med loven. Statsforvalteren skal følge opp tilsynet inntil lovbrudd er rettet.

Institusjonens viktige oppgaver

Barneverninstitusjonene har viktig ansvar og oppgaver, først og fremst for de barn og unge som bor der, men også i et samfunnsmessig perspektiv.

Institusjonene skal gi barn vern og beskyttelse, tydelige rammer for å sikre trygghet og utvikling, stabil og god voksenkontakt, følge opp skole, opplæringstilbud og fritidsaktiviteter, gi opplevelse av mestring og å bli sett og hørt, samt lære barna respekt og toleranse.

Ved å gjennomføre tilsyn slik vi beskriver her, fører Statsforvalteren kontroll med om barneverninstitusjonene styrer sin virksomhet slik at alle barn som bor der får oppfylt sin rett til forsvarlig omsorg og behandling.

Dette er, og vil fortsatt være, en viktig og prioritert oppgave hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.