Verdifulle skogsområder kan bli vernet

Gammel kystfuruskog i Forrholtan, Kvæfjord. Foto: Cathrine Amundsen

Senja, Kvæfjord og Bardu står i fokus når arbeidet med oppstart av frivillig skogvern starter opp i år. Det er tre rike skogområder, Forrholtan, Indre Sultindvika og Leirbekken, som foreslås vernet. 

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 19.04.2022

Frivillig vern

Natur for livet — Norsk handlingsplan for naturmangfold legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern. Vernet vil i all hovedsak skje gjennom vern av offentlig eid skog og ved frivillig vern av privateid skog. Frivillig vern innebærer at grunneier tilbyr staten vern av egen skog. Dersom området har høy nok naturfaglig verdi, blir det forhandlet med grunneierne om en avgrensning av verneområdet og økonomisk kompensasjon for et vern.

Kommer grunneierne og staten fram til en avtale, vil Statsforvalteren utarbeide et verneforslag i tråd med bestemmelsene i naturmangfoldloven. 

Om Forrholtan

Det foreslåtte verneområdet Forrholtan, ligger sørvest for Straumsbotn på Hinnøya i Kvæfjord kommune. Deler av området består av gammel kystfuruskog i nedre deler, fjellbjørkeskog i øvre deler og ei bekkekløft med noe rikere berggrunn går gjennom området. I deler av området er furutrærne stedvis svært gamle og med imponerende dimensjoner. Det er flere registreringer av barklaven furuplett (NT) som er rødlistet. Regionalt sjeldne treboende sopp- og lavarter er gullringnål og flekkskinn. Areal 2056 dekar. 

 

Om Indre Sultindvika

Det foreslåtte verneområdet Indre Sultindvika, grenser i øst til Målselvutløpet naturreservat og ligger helt øst på Senja, nedenfor fjellet Vassbruna. Området er svært bratt og rasutsatt, og to elver renner gjennom området som i hovedsak består av høgstaudebjørkeskog med innslag av gråor og noe hegg.  Stedvis er skogen mye beitepreget, spesielt i de kalkrike rasutsatte områdene. I vestlige og nedre deler av området er det jevnt litt lite død ved og små til middels dimensjoner på trærne. Noe kalkkrevende arter er observert på rasmark; taggbregne, fjellfrøstjerne, gulsildre og rødsildre (NT). Areal 863 dekar.

imagedpx6m.png
Bilde 2: Gråorheggeskog i Indre Sultindvika, Senja. Foto: Gunnar Kristiansen

 

Om Leirbekken

Det foreslåtte verneområdet Leirbekken, ligger nord for Kistefossen og Leirbekkmoen, og grenser til Øvre Salangen, i Bardu kommune. De største verneverdiene i området ligger i bekkekløfta og de delene av skogen langs bekken, der svært grov skog av gråor, selje og svartvier dominerer. Stedvis forekommer frodig bjørkeskog med mye død ved. To trua arter er registrert, nordlig aniskjuke (VU) og fossenever (VU). Dette er den nordligste registreringen av nordlig aniskjuke (VU) i Norge, der nærmeste lokalitet er Saltdal. Det er potensiale for flere rødlistearter knyttet til død ved og grove trær. Areal: 701 dekar.

imagetc1an.png
Bilde 3: Leirbekken. Foto: Gunnar Kristiansen

 

Innspill og videre prosess

Kommentarer til oppstartsmeldingen og innspill til verneplanarbeidet sender du skriftlig innen 9. mai 2022 til:

Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Postboks 700
9815 Vadsø

eller sftfpost@statsforvalteren.no 

Vi innarbeider innspillene fra oppstartsmeldingen. Forslaget til vern sender vi på høring til berørte parter og legger det ut til offentlig ettersyn i seks uker.

Deretter behandler vi innspillene som har kommet inn i høringsperioden og gjøre eventuelle endringer. På den måten vil det være mulig å sende tilrådningen til Miljødirektoratet i begynnelsen av august.

image5xjhd.png
Kart 1: Foreslått verneområde i Forrholtan, Kvæfjord. 

image92uej.png
Kart 2: Foreslått verneområde i Indre Sultindvika, Senja.

imagen6qfe.png
Kart 3: Foreslått verneområde i Leirbekken, Bardu. 

Vis meir