Kva rettar har barnehagebarn og elevar i skulen dersom dei tilhøyrer ein nasjonal minoritet?

Kva er ein nasjonal minoritet?

Nasjonale minoritetar er grupper med langvarig tilknyting til landet. I Norge har vi fem nasjonale minoritetar: jødar, kvenar/norskfinnar, skogfinnar, rom og romanifolket/tater

Å kjenne den einskilde

Det varierer korleis det einskilde barnet eller eleven opplev å vere av nasjonal minoritet. Det er ønska og behova til den einskilde som skal avgjere i kva grad og på kva måte personalet i barnehagen og skulen framhevar bakgrunnen deira.

Mange er stolte av å tilhøyre ein nasjonal minoritet og ønskjer å dele denne bakgrunnen med andre. Andre ønskjer ikkje at dette skal kome fram. Kanskje nokon òg trur at deira minoritetsbakgrunn ikkje er av interesse for barnehagen eller skulen, og at dei av den grunn ser på si etniske tilhøyrigheit som eit ikkje-tema. Derfor har du kanskje barn eller elevar frå ein av dei nasjonale minoritetane utan å vite det. Det er viktig å bygge gode relasjonar og tillit til det einskilde barnet/eleven eller familien, slik at ein kan tilrettelegge barnehage- og skuletilbodet på best mogleg måte.

Kva vern har nasjonale minoritetar krav på?

I FN-konvensjonen artikkel 27 går det mellom anna fram at minoritetar ikkje skal nektast retten til å dyrke sin eigen kultur, utøve sin eigen religion eller bruke sitt eige språk.

I tillegg til FN-konvensjonen har Noreg to internasjonale avtalar som er sentrale når det gjeld rettane til nasjonale minoritetar:

1. Den europeiske pakta om regions- eller minoritetsspråk

Minoritetsspråkpakta pålegg «statane» å iverksette tiltak for å beskytte, styrke og vidareutvikle minoritetsspråka, og å legge tilhøva til rette for undervisning og læring. Samisk, kvensk, romanés (rom språk) og romani (romanifolket/tataranes språk) er anerkjent som minoritetsspråk i Norge, og dei er derfor beskytta av vilkåra i pakta.

2. Rammekonvensjonen til europarådet - om å beskytte nasjonale minoritetar

Rammekonvensjonen pålegg «statane» å legge tilhøva til rette for at de nasjonale minoritetane kan uttrykke, bevare og vidareutvikle sin kultur og identitet.

For barn i barnehage og elevar i skulen vil òg barnehagelova og opplæringslova med forskrifter vareta nasjonale minoritetar.

Barnehage

Barnehagelova og rammeplan for barnehagen er styrande dokument for innhaldet og oppgåvene som føregår i barnehagane. I barnehagelova går det fram at:

• barnehagen skal fremje demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering, paragraf 1
• barnehagen skal ta omsyn til barna sin alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn paragraf 2

Rammeplanen vektlegg viktigheita av kulturelt mangfald og identiteten til einskiltbarn og kulturell tilhøyrigheit.

Opplæring

Læreplanane seier eksplisitt at elevane skal ha kompetanse om våre nasjonale minoritetar. Vidare er det nokre føresegner i opplæringslova som er relevante å trekke fram:

• Opplæringa i skule og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
• Alle elevar har rett til et godt skulemiljø og skulen har ansvar for å gripe inn dersom nokon blir utsett for mobbing, diskriminering eller rasisme.

Språkopplæring

I barnehagen skal personalet mellom anna synleggjere språkleg og kulturelt mangfald, støtte barna sine ulike kulturelle uttrykk og identitet og fremje mangfald i kommunikasjon, språk og andre uttrykksformer jf. rammeplan kommunikasjon, språk og tekst.

I grunnskulen og i vidaregåande opplæring gjeld særskilde føresegner som er knytt til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk for elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn jf. opplæringslova paragraf 2-7.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidd støttemateriell som tilsette i barnehagane og skulane kan nytte dersom de har barn eller elevar med nasjonal minoritet. Du finn meir informasjon om dette på Utdanningsdirektoratet sine nettsider (sjå lenker i margen).