Kronikk: Bolig først!
Bolig handler ikke bare om å ha et sted å bo. Den er også et viktig utgangspunkt for å skaffe seg arbeid, ta utdanning, få helsehjelp og etablere familie- og vennekrets. Derfor trenger alle en bolig. 1. juli kommer det en ny lov som skal styrke hjelpen til de som har det vanskelig på boligmarkedet.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Av Marit Kvarum, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Nordland
Boligpriser opptar mange av oss. Ikke rart når nesten 8 av 10 eier egen bolig og det meste av formuen vår er knyttet til den. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i 2020 utgjorde verdien av primærboliger i alt 56 prosent av bruttoformuen til landets husholdninger. Legger vi til verdien av sekundærboliger er vi oppe i 62 prosent.
Bolig – en billett til andre arenaer
Men bolig har en annen, veldig viktig funksjon, som ikke alltid får like mye oppmerksomhet.
Bolig handler om å ha en trygg og stabil base for andre behov og aktiviteter i livet. Det kan være at du sliter med psykiske problemer og trenger noen som kan følge deg opp, eller du skal på jobbintervju og må oppgi en bostedsadresse for å i det hele tatt bli vurdert for jobben. For barn og unge kan dårlige boforhold eller en ustabil bosituasjon gjøre det vanskelig å konsentrere seg om skolearbeid, og være et hinder for å be med venner hjem. Det kan i sin tur både påvirke trivsel og presentasjoner på skolen og sosial omgangskrets.
1000 barn i Nordland bor trangt
Mange sliter på boligmarkedet og trenger hjelp til å skaffe eller beholde en egnet bolig. Om lag 1000 barn i Nordland bor i familier som leier og bor trangt, og mer enn 1100 uføre bor fortsatt hos foreldrene sine (Kilde: Husbanken 2022).
I de større byene i fylket, som Sortland, Rana og Bodø, er det flere titalls personer uten fast bopel, som «låner en sofa» hos venner, eller forsøker å finne andre midlertidige løsninger på boligproblemet sitt.
Blant disse er det et stort antall personer som sliter med andre utfordringer. Eksempler er ofte problemer relatert til rus, psykiske helseplager, nedsatt funksjonsevner eller høy gjeld. Mange har flere av disse utfordringene samtidig.
Ny lov fra 1. juli
Om kort tid iverksettes en ny boligsosial lov. Den nye loven skjerper kommunenes ansvar til å gi individuelt tilpasset hjelp, og til å samarbeide på tvers av sektorer og tjenesteområder. I tillegg skjerper den kommunenes plikt til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen sin. Det siste betyr at hver enkelt kommune må ha god oversikt over sitt totale boligbehov framover, og fastsette mål og strategier for hvordan de skal hjelpe de som har det vanskelig på boligmarkedet.
Mange kommuner arbeider godt med denne type spørsmål allerede i dag, mens andre ikke jobber fullt så godt. Målet er at alle som trenger hjelp på boligmarkedet skal behandles likt – uavhengig av bostedskommune.
Statsforvalteren er klageinstans på kommunens avgjørelser om individuell hjelp etter den nye loven.
Samarbeid om bolig og tjenester
Opp gjennom årene er det utviklet mange boligmodeller, som nettopp har som mål å gi de som trenger hjelp på boligmarkedet et helhetlig tjenestetilbud.
Foyer er en slik modell, som både Bodø og Rana kommune har tatt i bruk, og som kommunene har utviklet i samarbeid med Husbanken. Modellen retter seg mot unge i aldersgruppen 16–25 år, som er eller står i fare for å bli, bostedsløse.
Gjennom Foyer får ungdommene tildelt en leilighet og en fast person å forholde seg til, en koordinator, som samordner tjenestene ungdommen har behov for. Det kan for eksempel være fastlege, NAV eller psykisk helsevern.
Gjennom praktiske råd og veiledning setter Foyer-modellen ungdommene i stand til å leve et selvstendig liv – modellen fungerer som et springbrett til voksenlivet.
Kommunene, som har tatt i bruk modellen, kan vise til mange positive effekter. Blant disse er: bedre bosituasjon for ungdommene, færre som mottar passive ytelser, færre unge uføre, flere som gjennomfører videregående skole og flere som begynner i arbeid.
Vi oppfordrer kommunene til å ta i bruk Foyer, og andre tverrfaglige modeller, som fører til økt samarbeid mellom sektorer og tjenesteområder. Dette har vist seg å fungere godt, og gitt mange mennesker nye muligheter i livet.