Landbrukseigedommar og buplikt

Oppdatert 08.05.2023

Eigedomane er grunnlaget for verdiskapinga i landbruket. Den som overtek ein  landbrukseigedom må søkje om konsesjon dersom eigedomen er utan bygningar, eller dersom eigedomen har eit samla areal på meir enn 100 dekar, eller eigedomen har meir enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord.

Konsesjonslova gjeld for dei fleste typar erverv (kjøp eller arv) av fast eigedom. Formålet med konsesjonslova er verne om produksjonsareala i landbruket, noko som blir gjort gjennom regulering og kontroll når fast eigedom blir kjøpt eller seld. Lova skal dessutan sikre eigar- og bruksforhold som er tenlege for samfunnet. Vi må til dømes ta omsyn også til framtidige generasjonar, landbruksnæringa, behov for utbyggingsgrunn, miljø og busetting.  

Buplikt

Det er eit politisk mål å ha busetjing i heile landet, noko som blant anna blir sikra gjennom buplikta. Plikta følgjer direkte av lova når den som har odel eller er i nær slekt med førre eigar, overtek ein eigedom med bustadhus og meir enn 35 dekar dyrka mark eller 500 dekar skog. Buplikt kan òg setjast som vilkår i ei konsesjonssak. Kommunen kan også innføre buplikt for dei som kjøper eller arvar heilårsbustader, utan omsyn til storleik på eigedomen. 

Jordlova

Jordlova speglar det landbrukspolitiske målet om å sikre arealressursane og halde oppe og styrkje ressursane på det enkelte bruket. Dette inneber mellom anna at den som eig dyrka mark, har ansvar for at jorda blir driven.

Jordlova har reglar om driveplikt, omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, og om deling av landbrukseigedom. Kommunen behandlar og avgjer saker etter jordlova og konsesjonslova, og Statsforvaltaren er klageinstans.

Vis meir

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Publisert 03.10.2023

Rapport om statsforvaltarane si saksbehandling etter eigedomslovgivinga

Landbruksdirektoratet har utarbeidd ein rapport om statsforvaltarane si saksbehandling av saker etter eigedomslovgivinga i landbruket, det vil seie etter jordlova og konsesjonslova. Det er Landbruks- og matdepartementet som gjennom tildelingsbrevet har bestilt slik rapport for 2022.


Publisert 14.08.2023

Konsesjonssaker med selskap med begrenset ansvar skal nå behandles av Statsforvalteren

Landbruks- og matdepartementet har fastsatt en forskriftsendring som gjelder overføring av avgjørelsesmyndighet i konsesjonssaker der selskap med begrenset ansvar (AS, ASA eller ES) søker konsesjon fra kommunene til Statsforvalterne. Forskriften har allerede tredd i kraft.


Publisert 29.12.2022

Høyring - flytting av myndigheit frå kommunen til Statsforvaltaren

Landbruks- og matdepartementet har 21.12.2022 send på høyring forslag til endringar i forskrift som gjer at avgjerd om konsesjon til aksjeselskap blir flytta frå kommunen til Statsforvalteren.


Publisert 20.05.2022

Midlertidig omdisponering kan gi konsekvensar for konsesjon og odel

Både konsesjonslova og odelslova har arealgrenser for konsesjonsplikt og odelseigedom. Midlertidig eller permanent omdisponering til andre føremål, slik som golfbane, kan føre til at erverv av landbrukseigedom ikkje krev konsesjon eller mister sin status som odelseigedom.


Publisert 29.03.2022

Tydelige signaler om fradeling av hus fra gårdsbruk

Tre søknader om dispensasjon for fradeling av bolig nummer to er avslått etter at Statsforvalteren i Vestland omgjorde kommunenes vedtak. 


Publisert 24.02.2022

Samlet bebygd areal gav ikke grunnlag for dispensasjon

Settestatsforvalteren i Vestland kom frem til at landbrukshensyn ble vesentlig satt til side når Sola kommune åpnet for en 83m2 redskapsbod på en tomt i LNF-areal.


Publisert 22.02.2022

Delvis bruksrasjonalisering ivaretok ikke hensynet til vern av arealressursene

På grunn av vern av arealressursene og driftsmessige hensyn får ikke eier av landbrukseiendom i Eigersund dele fra bolighus. Det stadfester Landbruksdirektoratet i endelig vedtak i klagesak.


Publisert 28.01.2022

Webinar om nye reglar for landbrukseigedomar i dødsbu

Den 1. januar 2022 tredde endringar i arvelova § 99a i kraft. Dette inneber at landbrukseigedomar i dødsbu har krav om at heimelen til eigedomen skal overførast innan tre år. Kommunane har fått i oppgåve å sjå til at slike dødsbu blir avhenda. Vi inviterer derfor til eit webinar der vi i korte trekk går igjennom kva endringane i arvelova § 99a er, og kva oppgåver som ligg til kommunen.


Publisert 23.12.2021

Nye reglar om landbrukseigedomar i dødsbu

Det er innført nye reglar om landbrukseigedomar i dødsbu i arvelova som inneber nye oppgåver til kommunane.


Publisert 01.10.2021

Eigedomsstruktur i landbruket - ulike verkemiddel

Kva kan bønder og kommunar gjere for å betre eigedomsstrukturen i landbruksområda?