Framtidsfullmakt

Til forskjell fra en vanlig fullmakt så fortsetter en fremtidsfullmakt å gjelde etter at du ikke lenger gyldig kan inngå rettslig bindende disposisjoner. Sagt annerledes bør du opprette en fremtidsfullmakt om du ikke ønsker å komme i en situasjon der du ikke lenger selv kan ta stilling til dine rettslige, herunder personlige og økonomiske anliggender, og du ikke ønsker at andre skal ta avgjørelser for deg. Se avtaleloven § 22

Fremtidsfullmakten må være skriftlig, og det må gå klart frem at fullmakten er ment å ha en fremtidsvirkning. Det betyr at fullmakten må være tydelig på at den skal gjelde etter at du har blitt så fysisk og/eller mentalt svekket at du ikke lenger selv greier å ivareta interessene dine innen de områdene fullmakten regulerer. Se vgml § 80.

Både fullmaktsgiver og fullmektig må ha fylt 18 år. For fullmektig holder det at vedkommende er 18 innen fullmakten trer i kraft.

Fremtidsfullmakten må undertegnes med to vitner som fullmaktsgiveren​ har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Se vgml § 81.

Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn.

Den som utpekes som fullmektig, må på tidspunktet fullmakten trer i kraft, ha fylt 18 år og ikke være satt under vergemål.​ Det kan være flere fullmektiger, men fullmektigene må være én eller flere fysiske personer (kan ikke utpeke et advokat- eller regnskapsfirma). Se vgml § 79.

Fullmektigens livssituasjon vil kunne endre seg fra fremtidsfullmakten opprettes og frem til den senere skal brukes. Det kan derfor være hensiktsmessig å utpeke en fullmektig nummer to, som kan tre inn dersom den foretrukne fullmektigen blir forhindret.

Statsforvalteren anbefaler at du oppbevarer den originale fremtidsfullmakten forsvarlig, for eksempel i en safe. Oppbevaring bør avtales med eller gjøres i samråd med fullmektigen, slik at han eller hun vet hvor fremtidsfullmakten er når den skal tas i bruk.

I noen tilfeller kan det være lurt å oppsøke fastlegen og få en legeerklæring så snart fullmakten er skrevet. På den måten kan du unngå at det senere oppstår tvil om at du forstod fremtidsfullmaktens innhold og betydningen av å opprette fullmakten.

Vergemålsloven § 83 sier at fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiver er i en tilstand som beskrevet i § 78: «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser» i forhold som er omfattet av fremtidsfullmakten.

§ 78 stiller som vilkår for fullmaktens fremtidsvirkning at fullmaktsgiver "ikke er i stand til å ivareta sine interesser". Dette vilkårert må anses som hovedvilkåret i bestemmelsen. 

Formuleringen "ikke i stand til" innebærer at det må foreligge et avvik fra det som normalt kreves for å iverata sine interesser i vårt komplekse digitale samfunn, dersom vilkåret skal være oppfylt. Terskelen skal imidlertid ikke være så høy at fullmaktsgiver ikke får tilstrekkelig bistand til å ivareta sine interesser. 

Etter vgml § 83 skal ikke spørsmålet om ikrafttredelse løses av en legeerklæring alene. Det avgjørende er om det på grunn av en "helhetlig vurdering av fullmaktsgiverens helsetilstand er behov for bistand" jf. Ot. prp. nr. 110 (2008-2009). Tyngdepunktet flyttes derfor fra en medisinsk vurdering til en lekmannsvurdering basert på behovet for bistand (Fredwall 2022: 130).

I Ot.prpr. nr. 110 s. 215 heter det: "Avgjørende for om fremtidsfullmakten er i kraft, er om det på grunn av en helhetlig vurdering av fullmaktsgiverens helsetilstand er behov for bistand innenfor de områdene fullmakten omfatter."

I Ot.prp. nr. 110 s. 212 utdypes nærmere hva som menes med kravene til diagnose: "Uttrykket «sinnslidelse» vil omfatte alle tilstander som etter den rådende medisinske oppfatning til enhver tid regnes som dette. Demens er nevnt særskilt fordi dette anses som svært praktisk. Med
«alvorlig svekket helbred» siktes det til alle former for alvorlig helsesvikt som kan medføre at en person ikke selv kan ivareta sine interesser." Det vises for øvrig til § 20 første ledd, for en nærmere redegjærelse for  innholdet i uttrykkene «sinnslidelse» og «alvorlig svekket helbred»

Ja, det eksisterer per i dag ingen oppbevaringsløsning for fremtidsfullmakter, slik det gjør for testamenter.. Fremtidsfullmakten skal ikke sendes til Statsforvalteren før den har trådt i kraft. Når fremtidsfullmakten har trådt i kraft, er det opp til fullmektigen om han eller hun ønsker å søke om stadfesting hos Statsforvalteren.

Statsforvalteren kan ikke forhåndsgodkjenne en fremtidsfullmakt. Som fullmaktsgiver har du selv ansvar for at fremtidsfullmakten er gyldig opprettet, og at den dekker ditt fremtidige hjelpebehov og ønske om bistand. Dersom du er i tvil, kan du kontakte advokat med kompetanse på fremtidsfullmakter.

En fremtidsfullmakt trenger ikke nødvendigvis å stadfestes av Statsforvalteren. Forutsatt at fremtidsfullmakten oppfyller formkravene og fullmaktsgiver var i stand til å forstå fullmaktens betydning på opprettelsestidspunktet, vil fremtidsfullmakten være gyldig uavhengig av Statsforvalterens stadfesting av ikrafttredelse. Stadfesting kan imidlertid gjøre det lettere for deg å representere fullmaktsgiver overfor tredjepersoner. Se: uttalelse fra lovavdelingen.

Hvis du skal selge eller overdra eiendom på vegner av fullmaktsgiver, bør du søke om stadfesting av fullmakten. Kartverket krever nemlig at Statsforvalteren har stadfestet fremtidsfullmaktens ikrafttredelse. For mer info, se: Kartverkets nettsider

Du finner all informasjon du trenger her. Vi ber om at følgende dokumenter sendes inn: utfylt søknadsskjema, fremtidsfullmakten i original og legeerklæring. Skjema for legeerklæring finner du: her

Ved innsending av legeerklæring er det viktig at legen ikke kun opplyser om tilstand/diagnose, men også bekrefter at det er årsakssammenheng mellom tilstand og at fullmaktsgiver ikke lenger kan ivareta sine interesser slik disse fremgår av fullmakten.

Dersom Statsforvalteren stadfester ikrafttredelsen av fremtidsfullmakten, vil du motta en attest som du kan legge frem når du ivaretar fullmaktsgivers ønsker og behov. Statsforvalteren sørger for at fremtidsfullmakten tinglyses og registreres i aktuelle registre (det vanligste er grunnboken hos Kartverket). Du vil motta et tinglysingsgebyr på kroner 585 for tinglysingen. Se: vgml § 84 fjerde ledd

Nei, for at Statsforvalteren skal kunne tinglyste stadfestingsattesten i  eiendomsregisteret må hjemmelen stå på fullmaktsgiver. Ved et privat skifte vil tingretten sende arvingene en skifteattest. Skifteattesten skal sendes til Kartverket sammen med skjemaet hjemmelserklæring i forbindelse med arv, skifte og uskifte når arvingen skal tinglyse overføring av eiendommen fra den avdøde til seg.

For mer info og skjema se:

https://www.kartverket.no/eiendom/skjema/hjemmelserkloring-arv---fast-eiendom

I henhold til vergemålsloven § 91 kan nærstående til fullmaktsgiveren begjære at fullmaktsgiveren settes under vergemål. Det samme kan den som i fremtidsfullmakten er utpekt som fullmektig. Statsforvalteren kan også av eget tiltak behandle sak om opprettelse av vergemål for fullmaktsgiveren. Ved vurderingen av om det er behov for vergemål, skal det legges vekt på om fullmektigen ivaretar fullmaktsgiverens interesser som forutsatt i fremtidsfullmakten, og om det er behov for ytterligere bistand. Se vgml § 91 og 90

En vedvarende fullmakt kan ikke stadfestes trådt i kraft i medhold av § 84 før den går over til å fungere som fremtidsfullmakt. Sagt annerledes må fullmaktsgiver være kommet i en tilstand som beskrevet i vgml § 78.

Statsforvalterens saksbehandling i en stadfestingssak vil i utgangspunktet være skriftlig. Statsforvalteren kan ikke forutsettes på eget tiltak å utrede
om fullmaktsgiveren hadde rettslig handleevne da fremtidsfullmakten ble oppfylt, eller om vitnene oppfylte kravene i § 81 annet ledd. Derfor oppstiller annet ledd bokstav a og b slike forhold som hindre for stadfesting, som først og fremst vil få anvendelse når noen overfor statsforvalteren har kommet med en innvending om at fullmaktsgiveren manglet rettslig handleevne, eller at et vitne ikke oppfylte kravene i § 81 annet ledd. Til støtte for en slik innvending må det fremlegges en begrunnelse for innvendingen. Statsforvalteren har selvfølgelig også
rett til å utrede slike forhold av eget initiativ. (Ot.prp. nr.110 s. 216).