Ofte stilte spørsmål - vergemål

Statsforvalterens skal sikre at mindreårige, og personer med oppnevnt verge, mottar sin rettmessige arv. Den rettmessige arven er den arven de har krav på etter lov eller testament.

Vi sikrer dette ved å sørge for at disse personene har en habil og egnet person til å ivareta deres interesser. Dette betyr at vi i mange tilfeller at oppnevner en midlertidig verge. Ved skifte av dødsbo sikrer vi at de mottar sin rettmessige arv ved å gå gjennom booppstillingen/sluttregnskapet i dødsboet.

Det skal oppnevnes midlertidig verge for et barn som er uten fungerende verge eller hvis en oppnevnt verge for et barn eller voksen ikke kan utføre sine oppgaver. Den mindreårige og vergehaver vil være uten fungerende verge dersom foreldrevergen eller oppnevnt verge er inhabil. Foreldrevergen eller annen verge regnes som inhabil dersom vergen selv, eller personer som står vergen nær, har en interesse som strider mot interessene til den som er under vergemål. Grunnen er at man ikke skal treffe beslutninger på andres vegne dersom man kan ha en egeninteresse i sakens utfall. Det har ikke betydning om vergens avgjørelse faktisk ville ha blitt påvirket.

Ja, det vil alltid være behov for midlertidig verge i slike saker. Årsaken til dette er at gjenlevende ektefelle/samboer og den mindreårige kan ha motstridende interesser i boet. Den midlertidige vergens hovedoppgave er å melde fra til Statsforvalteren dersom gjenlevende ektefelle misligholder boet, ved for eksempel å gi gaver som står i misforhold til boets verdi.

Ja, i disse sakene må det oppnevnes midlertidig verge. Årsaken er at gjenlevende ektefelle/samboer, og den mindreårige begge er arvinger i boet. De vil da ha motstridende interesser.

Dersom den avdøde var gift, vil gjenlevende ektefelle som hovedregel ha rett til å sitte i uskifte, det samme gjelder for samboere med felles barn (med visse begrensninger).

Det er den gjenlevende selv som bestemmer hvorvidt boet skal skiftes eller overtas uskiftet, eventuelt gjenlevende sin verge. Dersom vergen også er arving etter førstavdøde må vi oppnevne en midlertidig verge som velger skifteform på vegne av gjenlevende. 

Vergen må sende skriftlig henvendelse til Statsforvalteren om hvilken skifteform som ønskes. Statsforvalteren vil deretter gi videre veiledning.

Det må være en person som ikke selv har interesser i boet. Den midlertidige vergen kan være en venn av familien eller slektning av avdøde, men det kan ikke være helt nær familie i henhold til vergemålsloven § 34. Vergen må være lengre ut i familien enn vergehavers fetter/kusine. Dersom man ikke har forslag til hvem som kan oppnevnes som midlertidig verge, vil det oppnevnes en profesjonell verge fra Statsforvalterens vergekorps.

Hovedregelen er faste satser. Se hva de faste satsene er under punktet godtgjøring. Dersom oppdraget er av kort varighet eller har et lite omfang, betales godtgjøring etter timesats. I noen tilfeller kan oppdraget også være så tidkrevende at timegodtgjøring tilkjennes. Vergene må levere timeliste som dokumenterer arbeidet. Timesatsen er kr. 400,- for faste verger og kr. 200,- for alminnelige verger. Nærstående verge (forelder/barn/ektefelle/samboer) har som hovedregel ikke krav på godtgjøring.

Dersom fristen for utstedelse av skifte- eller uskifteattest nærmer seg, kan det søkes tingretten om utsettelse av fristen.

Vi anbefaler digital innsendelse av dokumentasjon. Å sende dokumenter per post tar lenger tid.

For oppnevnelse av verge:

• Send inn forslag til midlertidig verge. Husk å redegjør for personens relasjon til nåværende verge og den mindreårige/personen under vergemål. Husk også å send inn telefonnummer og mailadresse til foreslått verge.

For oppfølgingen av skifte:

• Send inn en presis og oversiktlig booppstilling.

En midlertidig verge i en skiftesak skal levere booppstilling/sluttregnskap.

Booppstillingen eller sluttregnskapet er en oversikt over avdødes verdier, minus gjeld og utgifter. I tillegg er det et oppsett som viser fordeling av arven. Den skal vise at hver enkelt arving har mottatt sin rettmessige arv.

Statsforvalteren krever at verger sender inn booppstilling/sluttregnskap, eventuelt kopi av oppgjørsoppstilling, etter salg av bolig. I utgangspunktet ber vi ikke om innsending av bilag i forbindelse med skiftebehandlingen, men det kan etterspørres dersom det er uvanlige poster i booppstillingen.

Hovedregelen i Norge er at man ikke arver gjeld.

Dersom man signerer på at man påtar seg gjeldsansvaret ved utstedelse av skifte- eller uskifteattest er man ansvarlig for den gjelden som er i boet, selv om denne overstiger verdiene. Det er derfor veldig viktig å ikke signere for utstedelse av skifteattest dersom man ikke er sikker på at dødsboet er av positiv verdi.

Statsforvalteren kan ikke gi veiledning som gjelder valg av skifteform. Vi anbefaler at vergen går inn på domstol.no, og leser veiledningen for de ulike skifteformene der.

Det forventes ikke at privatpersoner har inngående kunnskap om skifteform, og advokat bør kontaktes ved tvil.

Dersom det er tvil om verdien av dødsboet, bør det alltid utstedes proklama før valg av skifteform, for å forsikre seg om at verdien ikke er negativ.

Proklama er en kunngjøring som rykkes inn i Norsk Lysingsblad og Aftenposten og som innebærer at alle kreditorene etter avdøde må melde seg innen 6 uker. Krav som ikke meldes innen fristens utløp, bortfaller. Proklamaet gjelder ikke utenlandske kreditorer, pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.

Dersom en arving ønsker at retten skal utstede proklama må en henvendelse om dette gjøres skriftlig til den domstol der avdøde hadde sist bopel. 

Forsikringsutbetalinger er som hovedregel ikke en del av et dødsboskifte. Det finnes noen unntak der forsikringen skal utbetales dødsboet. Et eksempel er hvis en forsikringsutbetaling har skjedd til den avdøde før dødsfallet. Dersom en arving er mottaker er det ikke arv, dersom dødsboet er mottaker er det arv som skal fordeles ved oppgjøret.

Reglene om arv etter polsk rett medfører at man kan arve gjeld. Dersom arvinger ikke skal bli ansvarlig for avdødes gjeld må det gis avkall på arven i sin helhet. For at et avkall på arv på vegne av mindreårig arving skal være gyldig, kreves samtykke /aksept fra polsk domstol. For at domstolen skal samtykke, må Statsforvalteren treffe vedtak om avkall på arv som påføres fysisk signatur samt apostillestempel.

Når vergehaver dør opphører dine oppgaver som verge. Gi gjerne beskjed til Statsforvalteren om dødsfallet, så starter vi sak om å avslutte vergemålet. Vi ber om at du sender inn godtgjøringskrav og et avsluttende regnskap. Klikk her for eget skjema for dette.

Dersom du er samtykkekompetent, kan du trekke ditt samtykke til vergemålet. Dersom du ikke er samtykkekompetent, men motsetter deg vergemålet kan du be om opphør. I begge tilfeller må du gi beskjed til statsforvalteren, men husk at vergemålet gjelder fram til det er truffet et vedtak om opphør. Dette gjelder uansett om du er samtykkekompetent eller ikke. Vergen må også være klar over at oppdraget ikke er avsluttet før vedtak om opphør kommer fra statsforvalteren.

Når vergemålet er opphørt må du selv ordne med økonomien din og sørge for å få stønader og rettigheter du har krav på.

Det må sendes inn en søknad om bruk av kapital til Statsforvalteren. Søknaden må inneholde skriftlig samtykke fra vergen. Er det to foreldreverger, bør begge samtykke til søknaden. Med mindre vergene er uenig. Ved uenighet kan de be oss ta en avgjørelse i saken. Barn over 12 år skal skriftlig samtykke til søknaden. Som følge av at alle barn har rett til å bli hørt og være med på avgjørelser om seg selv bør det stå i søknaden om barnet er hørt, hva som er barnets mening. Hvis barnet ikke er hørt, bør det stå hvorfor. Hvis barnet er uenig i vergenes avgjørelse, bør det begrunnes hvorfor en ønsker å bruke pengene i strid med dette. Det skal leveres gyldig legitimasjon på barn og vergene hvis dette ikke er sendt inn tidligere, for eksempel kopi av pass eller førerkort (vergen(e)/barnet kan også legitimere seg ved å sende søknad/samtykke elektronisk via altinn, men kun én person får legitimert seg per søknad/samtykke). Det oppfordres til å sende inn dokumentasjon på utgiftene om mulig og dokumentasjon på at kontonummer det skal utbetales i står i barnets navn hvis dette ikke er sendt inn tidligere eller utgiftene er forskuttert fra foreldrevergene. Vi anbefaler at søknad sendes elektronisk via altinn. Skjemaet heter "søknad om statsforvalterens godkjenning". Søknaden må inneholde informasjon om hva pengene skal brukes på og hvorfor dette er i barnets interesse. Hovedregelen er at pengene kun kan brukes på barnets utgifter og ikke andres utgifter. 

Elektronisk søknadsskjema om statsforvalterens godkjenning

I et samtykke til bruk av kapital bør det står klart hva det samtykkes til, altså søknadsbeløp og hva pengene skal brukes på. Samtykket bør ha personens signatur, eller det kan sendes elektronisk via altinn. Dato for samtykke bør fremkomme. Hvis vergen/barnet i fremtiden ønsker å samtykke per e-post, bør dette og e-postadresse fremgå av samtykket som sendes inn.

Ved merskatt (barnets skatt lignes på vergen) anbefaler vi at det vedlegges en merskatteberegning fra skatteetaten. En slik beregning får vergen ved å henvende seg til skatteetaten. Den viser klart at skatten tilhører barnet og beløp på skatt. Alternativt kan vergene sende inn skatteoppgjør, men det bør fremgå klart at skatten tilhører barnet. Ved forskuddsskatt bør det sendes inn krav om innbetaling/faktura fra skatteetaten. Hvis søknad sendes elektronisk, må dokumentasjonen fra skatteetaten lastes opp som vedlegg i søknadsskjema. Vanlig skjema for bruk av kapital benyttes.

Når statsforvalteren samtykker til å bruke barnets kapital, kan vi i noen tilfeller sette som vilkår at det i ettertid sendes inn dokumentasjon på utgiftene. Dokumentasjonen skal vise at utgiftene er betalt, det kan for eksempel være kvittering eller bankkontoutskrift. Hvis det er vanskelig å lese ut av kontoutskriften hvilke utgifter som er betalt, bør vergen(e) skrive en kort merknad på kontoutskriften eller i oversendelsen.

Vergen må søke om Statsforvalterens samtykke til bruk av midler. Klikk her for elektronisk søknadsskjema. Det er viktig at samtykke fra vergehaver innhentes hvis det er mulig. Alternativt må det innhentes ny legeerklæring som bekrefter at vergehaver ikke har samtykkekompetanse i økonomiske forhold, dersom statsforvalteren ikke har informasjon om det allerede. Vergen må oppgi kontonummeret til vergekontoen i søknaden. Vilkåret for at Statsforvalteren kan samtykke er at midlene skal benyttes til å dekke vergehavers utgifter, og at det er i vergehavers interesse.

I utgangspunktet må ikke vergen søke om å få bruke pengene som står på vergekontoen. Skal det benyttes et høyt beløp anbefaler vi at vergen likevel rådfører seg med Statsforvalteren før disposisjonen gjennomføres.

Det regnes som rimelig at vergehavere som bor hjemme etter fylte 18 år og som har egen inntekt, bidrar i den daglige husholdningen ved å betale husleie, strøm mat og lignende. Vergen kan trekke et fast månedlig beløp. Vergehaver skal ha midler igjen på egen konto til å dekke egne utgifter til aktiviteter, klær, frisør og så videre.

Dersom du ønsker en annen verge, må du gi beskjed til Statsforvalteren. Har du forslag til hvem du ønsker isteden må du si fra om det. Si også noe om hvorfor du ønsker å bytte slik at vi skjønner om det for eksempel er fordi du mener at vergen ikke gjør det han/hun skal for deg. I slike tilfeller skal Statsforvalteren føre tilsyn med vergen.

Du har krav på å bli fritatt som verge dersom du ber om det. Gi beskjed til Statsforvalteren. Si fra om hvilke oppdrag det gjelder. Har du forslag til hvem som kan bli verge? Oppgi navn i henvendelsen til oss.

Statsforvalterens skal føre tilsyn med vergene og at de utfører oppdragene sine på en god måte. Dersom noen som står vergehaver nær opplever at vergen ikke følger opp vergehaver på en tilstrekkelig god måte er det viktig at Statsforvalteren får informasjon om det slik at vergen kan følges opp og det eventuelt kan føres tilsyn med vergen.

Gi beskjed til Statsforvalteren slik at vi kan oppnevne en ny verge, Er det forslag til ny verge må det opplyses om det.

Alle verger må først søke statsforvalteren om å få godtgjøring. Verger har som hovedregel krav på både godtgjøring og utgiftsdekning etter faste, årlige satser. Det er unntak for nærstående verger (foreldre, barn, ektefelle/samboer), som bare kan få godtgjøring hvis særlige grunner taler for det. Alle verger har krav på årlig utgiftsdekning. Dette gjelder også de nærstående.

Du finner oversikt over de faste satsene for godtgjøring og utgiftsdekning på vergemal.no.

Søknad sendes ved å bruke et eget skjema: Søknad om vergegodtgjørelse

Noen ganger krever søknaden vedlegg. Det vil typisk være hvis vergen søker om timegodtgjøring, eller utvidet utgiftsdekning (krone for krone) istedenfor faste satser. Det kan også være nødvendig når det søkes om at statsforvalteren skal dekke vergehavers kostnader til verge av hensyn til vergehavers betalingsevne. Da må enkelt månedsbudsjett legges ved søknaden.

Timebetaling er et unntak og må vurderes konkret når vergen har sendt en forklarende timeliste til statsforvalteren med oversikt over oppgaver og tidsbruk.

Nei. Godtgjøring time for time er aktuelt å innvilge i de tilfellene der vergen har dokumentert gjennom timeliste at omfanget av nødvendig vergearbeid er så høyt at det tilsier timegodtgjøring. Timelisten skal alltid vurderes i ettertid av utført arbeid og for en konkret periode. Omfanget av nødvendig vergearbeid må være nærmere det dobbelte av det timeantallet som fast sats kan sies å skulle dekke.

Vergehaver skal som hovedregel betale godtgjøringen selv, dette gjelder både voksne og mindreårige.

Hvis inntekt og formue er under bestemte grenser, dekker statsforvalteren. Disse grensene er i dag:

For en enslig vergehaver: Statsforvalteren dekker vergekostnadene dersom vergehaver har brutto inntekt som er lik eller lavere enn minsteytelse fra NAV (2,48 x folketrygdens grunnbeløp (G)), og formue som er lik eller under kr 50 000.

For en vergehaver som er gift eller samboende: Statsforvalteren dekker vergekostnadene dersom paret har samlet brutto inntekt som er lik eller lavere enn 2 x minsteytelse fra NAV (2 x 2,28 G), og formue som er lik eller under kr 50 000., og samlet formue som er lik eller lavere enn kr 75 000.

Unntaksvis kan statsforvalteren betale godtgjøringen hvis vergehaver ikke har betalingsevne, selv om inntekt og/eller formue er over grensen. Dette vurderes konkret etter at vergen har sendt inn månedsbudsjett over inntekter og utgifter. Størrelsen på godtgjøringen som skal betales, kan bety noe i vurderingen av om vergehaver har betalingsevne eller ikke (forholdsmessighetsvurdering).

I svært sjeldne tilfeller, ja. Statsforvalteren kan oppnevne advokatverge når vergearbeidet hovedsakelig krever verge med juridisk kompetanse. Statsforvalteren inngår i så fall en avtale med advokatvergen om offentlig salærsats for arbeidet. Vergeordningen er ikke ment å gi en utvidet rett til fri rettshjelp til vergehavere. Det kan derfor hende at en vergehaver, eller vergen på vergehavers vegne, heller må engasjere advokat utenfor vergemålet.

Nei. Dersom oppdraget ikke krever juridisk kompetanse (og slik avtale ikke er inngått), er advokaten å betrakte som fast verge og har rett til godtgjøring deretter.

Avtale om offentlig salærsats kan sies opp med rimelig varsel, når arbeidet som krever juridisk kompetanse er utført. Dersom vergehaver og verge ønsker at vergen skal fortsette, vil vergen i så fall gå over til godtgjøring som fast verge.

Det er som hovedregel vergehaver som betaler vergens godtgjøring, men det finnes unntak, og da er det statsforvalteren som betaler. Se eget spørsmål: "Hvem betaler for godtgjøringen?" Reglene for dette er uavhengig av hva slags verge man har (fast verge, alminnelig verge, nærstående verge, advokatverge). Men størrelsen på godtgjøringen kan bety noe i vurderingen av betalingsevne. 

Dersom vergehaver har formue over 2 G skal statsforvalteren i utgangspunktet forvalte formuen. Dersom vergehaver er samtykkekompetent, må vergehaver samtykke til dette. (Det blir opprettet en kapitalkonto som statsforvalteren disponerer. Vergen kan søke om uttak fra denne kontoen på vegne av vergehaver)

Når barnet har en formue over 2 G skal statsforvalteren forvalte midlene fram til barnet blir 18 år.

Unntak er dersom det foreligger en avtale, et gavebrev eller et testament, som bestemmer at midlene ikke skal forvaltes av statsforvalteren. Den som skriver et testament eller gavebrev kan for eksempel bestemme at verdiene skal være båndlagt utover myndighetsalder (etter fylte 18 år). Personen kan også bestemme at forvaltningen av arven ikke skal være underlagt statsforvalteren. Tilsvarende kan en person bestemme at en gave skal forvaltes på annen måte, for eksempel av den mindreårige selv, eller av vergen, uten innblanding fra statsforvalteren. Giver må i så fall skrive dette i et gavebrev.

Skjema for valg av plassering av midler på kapitalkonto – utskriftsvennlig versjon.

Informasjon om bank og forvaltning hos vergemal.no.

Ved å trykke på lenken over finner du oversikt over hvilke banker som kan benyttes til opprettelse av kapitalkonto. I tillegg er det forklaring på de ulike produktene som kan velges. Vi gjør oppmerksom på at flere banker ikke tar imot nye innskudd. Dette kan man se i kommentarkolonnen helt til høyre i oversikten over godkjente banker. 

Det er den som har disposisjonsrett til kontoen som det skal overføres FRA som må sørge for overføring til kapitalkonto. Når det skal overføres fra en kapitalkonto til en annen kapitalkonto, - så er det vi som overfører.

På www.vergemal.no – under fanen Mine vergemål skal vergen finne alle kapitalkontonumrene og saldo.

Da opphører vergemålet og vi har ikke lengere disposisjonsrett til kapitalkontoen. Den som har ansvaret for dødsboet i henhold til skifte attest må kontakte banken for få tilgang til pengene.

Da opphører vår disposisjonsrett til kontoen og den som er blitt myndig må selv kontakte banken for å få tilgang til pengene. Den myndige kan fremlegge brevet mottatt fra oss i banken.

For å få vår godkjenning til å opprette enkeltpersonsforetak for barn over 15 år må du sende inn en skriftlig søknad til Statsforvalteren.

Fremtidige arvinger må enten ha et "særlig behov" for midler eller så må det foreligge skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at arveforskuddet er i samsvar med vergehavers ønsker og i vergehavers interesse. Vergen må sende søknad til statsforvalteren, men dersom vergen er inhabil skal det som hovedregel oppnevnes en midlertidig verge i den konkrete saken. Det vil da bli oppnevnt en av Statsforvalterens faste verger, som vil ha krav på kr 400 per time for oppdraget. Den midlertidige vergen vurderer da om søknad om arveforskudd skal fremmes.

Et særlig behov innebærer at det ikke er tilstrekkelig at arvingen(e) har behov for eller vil være tjent med at arveforskudd gis. Det må kunne påvises et behov utover det alminnelige og behovet må konkretiseres.

Vergen kan gi gaver på vegne av vergehaver som følger av skikk og bruk. Det vil si at utdelingen må være i tråd med tidligere utdelinger gjort av vergehaver. Skikk og bruk vil også kunne være alminnelige normer for gaveutdelinger, som gaver til jul, bursdag, konfirmasjon og bryllup. Vergen kan aldri gi gaver som er av større beløp uten Statsforvalterens samtykke, selv om det er i tråd med skikk og bruk. Hva som er et større beløp, må vurderes konkret utfra vergehavers økonomi. Selv om gaven skal fordeles på flere, er det gavens totale sum som er avgjørende ved vurderingen av om det er et «større beløp». Vergen kan rådføre seg med Statsforvalteren for å avklare om vårt samtykke kreves.

Utgangspunktet er at vergehaver skal kunne nyttiggjøre seg sine eiendeler så lenge han/hun har anledning til det. Et eksempel kan være at enkelte møbler og gjenstander flyttes til sykehjem eller omsorgsbolig der vergehaver bor. Løsøregjenstander han/hun ikke kan nyttiggjøre seg av, kan som utgangspunkt avhendes av vergen uten Statsforvalterens samtykke. Det er kun avhendelse av løsøre som er av «større verdi», «usedvanlig karakter» eller av «spesiell interesse» som krever Statsforvalterens samtykke. Vergen kan rådføre seg med Statsforvalteren for å avklare om vårt samtykke kreves.

Ved mottatt godkjenning om trygdebil fra NAV, må Statsforvalteren få dokumentasjon på at Nav har innvilget søknad om dette og gjeldsbrev og dokumentet for salgspant i original. Statsforvalteren må deretter fatte vedtak og stemple originaldokumentene fra NAV. Originaldokumentene blir deretter sendt tilbake til Nav.

Det er kun når det er vergen på vegne av vergehaver som skal gjennomføre ulike disposisjoner at det er behov for samtykke fra Statsforvalteren. Vergehaver må ha rettslig handleevne og forstå innholdet i disposisjonen for å selv kunne gjennomføre den.

Nei, vergemålsloven åpner ikke opp for plassering av vergehavers midler i aksjer eller fond på vegne av vergehaver.

Ved søknad om opptak av lån må det sendes inn lånetilsagn eller foreløpig lånetilsagn, i tillegg til opplysninger om rentevilkår, avdragstid og vergehavers betalingsevne.