Beredskap

Oppdatert 06.03.2023

Vi lever i et trygt og stabilt samfunn, men når samfunnet rammes av en stor hendelse eller krise, må vi ha en plan for hvordan vi skal håndtere situasjonen. Vi trenger planer for krisehåndtering og vi må øve på krisesituasjoner i tråd med planene. Alle aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå har ansvar for både å planlegge og øve. 

I tillegg til å øve egen kriseorganisasjon, har Statsforvalteren ansvar for jevnlig å øve kriseledelsen i kommunene. Statsforvalteren skal dessuten være en pådriver for øvelser som involverer andre regionale fagetater, for eksempel Forsvaret. 

Beredskap er en viktig del av samfunnsplanleggingen

En annen viktig oppgave for Statsforvalteren er å se til at vi i samfunnsplanleggingen tar beredskapshensyn, og at kommunene har egne kriseplaner.

Statsforvalteren skal koordinere den regionale atomberedskapen og bidra til at regionale og lokale etater utvikler planer for å kunne håndtere en atomulykke. Her er det Statens strålevern som er nasjonal fagetat.

Du er også en del av Norges beredskap

Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været, bør du være rustet til å klare deg selv noen dager. Myndighetene ber oss derfor vurdere risiko og sårbarhet i eget hjem. Du bør tenke gjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser det kan få, og hvordan nettopp din familie kan håndtere det. Finn gjerne også ut hvem som kan trenge din hjelp og hvordan du kan bidra. De grunnleggende behovene de tre første døgnene av en krise er varme, mat, drikke, legemidler, hygiene og tilgang til informasjon. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål. Her får du gode ideer til hva som bør være på plass i ditt eget beredskapslager.

Vis mer