Skogskader

Skadesituasjonen nå

Tørkesommeren 2018 var en hendelse som påvirket skogen i hele Vestfold og Telemark og førte til store tørkeskader, særlig på gran. Grantrær som overlevde tørken bruker flere år på å bli helt restituert, og trærne vil dermed være svekket i lang tid etter tørken. Det har igjen ført til økt forekomst av stor granbarkbille, som angriper svekkede tær og formerer seg i dem.

Både vinteren 2017/2018 og vinteren 2020/2021 kom det tunge snøfall som lokalt førte til betydelige skader på skogen i form av topp- og stammebrekk. Det gir også svekkede trær og fare for barkbilleoppblomstring.

19. november 2021 ble nordlige deler av fylket rammet av en storm som felte betydelige mengder tømmer lokalt. Det er anslått at 125 000 m³ tømmer ble lagt i bakken av vinden i Vestfold og Telemark. I Viken og Innlandet fylker er det anslått et skadeomfang på 1,5 millioner m³ vindfelt tømmer. For de berørte kommunene er det innført en midlertidig ordning med tilskudd til opprydding av vindfall. Les mer om ordningen her.

Alle som observerer skogskader, kan melde disse på siden Skogskader.no, som driftes av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

God skoghygiene reduserer risiko for skader

Skoghygiene er et gammelt begrep som innebærer skjøtsel/stell av skog der formålet er å forebygge skogskader i form av angrep av insekter og sopp i produksjonsskog. God skoghygiene innebærer at skadet skog ryddes opp i og at hogstmoden skog avvirkes før den blir utsatt for skader.

Aktuelle skoghygienetiltak er blant annet at vindfelte trær tas ut av skogen. Stubbebehandling med soppmiddel ved sluttavvirkning og tynningshogst kan forebygge råteskader.

Når det er risiko for sverming av skadeinsekter i et område, må det gjøres tiltak for å forebygge skader. Ved tømmerdrift før og under svermeperioden, må ferskt virke som ikke skal omsettes, som bult og grove topper, gjøres uegnet som ynglemateriale, for eksempel gjennom barking. Hvis det er risiko for sverming av skadeinsekter, skal avstandsregulering i granskog gjennomføres etter at svermeperioden for skadeinsekter er avsluttet.

Det er en generell regel at bartrevirke skal transporteres ut fra skogen før insekter som kan gjøre skade på skogen klekkes. For gran er regelen at virke hogd før 1. juli skal transporteres ut før 15. juli. For furu skal virke som er hogd før 1. juni transporteres ut før 1. juli. Gran som blir hogd i juli og furu som blir hogd i juni skal transporteres bort innen 4 uker.

Ansvarsfordeling ved skogskader

Skogeier er ansvarlig for at skogtiltak blir gjennomført på en slik måte at det ikke oppstår fare for insektskader eller andre skogskader og forebygging. I mange tilfeller er skogeier avhengig av samarbeid med tømmerkjøper eller andre entreprenører for å gjennomføre tiltak i skogen og sørge for at hensyn til skoghygiene blir ivaretatt.

Tiltak mot skader i skog er omtalt i forskrift om berekraftig skogbruk §§ 9-14.

Kommunen skal overvåke skogen med tanke på skogskader. Ti av kommunene i Vestfold og Telemark er med i barkbilleovervåkingen i regi av NIBIO, et overvåkingsprogram som har vært i systematisk drift siden 1979.

Dersom det er nødvendig for å hindre omfattende skogskader, kan kommunen pålegge skogeier å gjennomføre hogst, uttransport, behandling av virke eller andre tiltak.

Bruk av skogfond til å forebygge skader

Midler fra skogfondet kan brukes til å dekke kostnader for tiltak som har til hensikt å forebygge og redusere risiko for skogskader.

Et aktuelt tiltak for å forebygge skader forårsaket av stor granbarkbille er å ta ut skog som i større omfang er skadd av vindfelling, snøbrekk, tørke eller annet, før den skadde skogen i stor grad blir yngleplass for barkbillene.

Andre aktuelle tiltak for å begrense og om mulig hindre vesentlige skader på skog kan være stubbebehandling mot skogråte og andre soppskader og tiltak mot andre barkbiller og skadeinsekter.

Ved opprydding og uttak av skadd skog som gir inntekt i form av en virkesverdi, er det bare underskuddet som kan dekkes med skogfond.