Norge har 356 kommuner. Fastsetting og endring av kommunegrenser blir regulert av inndelingsloven.
Statsforvalteren skal veilede kommuner, folkevalgte og private i spørsmål om inndelingsloven og prosessene ved grenseendring og grensefastsettelse.
Ved behov kan vi også hjelpe kommuner med å forhandle fram en avtale om økonomisk oppgjør ved grensejustering eller deling.
Vi kan også gjøre lovlighetskontroll med budsjettvedtak etter at utredning om sammenslåing eller deling er satt i gang.
Bærekraftige satsinger
Kommunestruktur er et av tre satsingsområder i embetet. De to andre områdene er Klimaomstilling og Barn og unge. Gjennom samordnet innsats skal vi løfte satsingsområdene og bidra til en bærekraftig framtid.
Overordna mål for Kommunestruktur
Kommuneinndelingen skal, innenfor rammene av det nasjonale felleskapet, legge grunnlag for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og en effektiv lokalforvaltning. Kommunene skal være formålstjenlige enheter som kan gi innbyggerne og næringslivet gode og likeverdige tjenester og forvaltning med sikte på en bærekraftig utvikling.
Statsforvalteren har en fast oppgave fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om å "stimulere til diskusjoner om utfordringer i de enkelte kommunene, synliggjøre konsekvenser av status quo og der det er hensiktsmessig bidra til kommunesammenslåinger." (Virksomhets- og økonomiinstruks).
Alle FNs bærekraftsmål er aktuelle i arbeidet med en bærekraftig kommunestruktur.
Samordnet innsats
Satsingsområdet Kommunestruktur er organisert i en arbeidsgruppe hvor samtlige avdelinger i embetet er representert.
Målgruppen for vårt arbeid er alle som legger til rette for, eller arbeider med, kommunale tjenester og kommunal forvaltning, medlemmer i politiske råd og utvalg/politikere, kommunal/politisk ledelse i kommunene, samt private og frivillige velferdsorganisasjoner, næringsliv, fylkeskommune, helseforetak og andre statlige virksomheter.
Kommunal- og distriktsdepartementet har vedtatt å ikkje endra grensa mellom kommunane Sandnes og Strand. Dermed blir Forsand-delen av Sandnes kommune verande i Sandnes.
Grensejusteringa kan behandlast etter inndelingslova. Statsforvaltaren i Rogaland tilrår vidare ei grensejustering slik at Forsand-delen av Sandnes blir ein del av Strand kommune.
Innbyggarane som har svart på innbyggarhøyringa er klar i tilbakemeldinga. 54 prosent ønsker ei grensejustering til nabokommunen Strand.
Vista Analyse har på oppdrag fra Statsforvalteren i Rogaland utviklet en modell for beregning av økonomiske virkninger av ny kommunestruktur. Modellen kan brukes for byområder i hele landet, og er nå brukt til å lage en overordnet analyse av mulige storkommuner, bestående av fire kommuner på Nord-Jæren og fire kommuner på Haugalandet.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for en bærekraftig utvikling frem mot 2030. 25.–29. oktober fokuserer vi på målene, og hva vi kan gjøre i Rogaland for å nå dem, gjennom flere arrangementer.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber Statsforvaltaren i Rogaland om å utgreie konsekvensane av ei grensejustering mellom Sandnes kommune og Strand kommune. Grensejusteringa gjeld det området som utgjer tidlegare Forsand kommune.
Statsforvaltaren har nyleg skrive samarbeidsavtale med Vista Analyse AS knyta til utfordringar med oppdelt kommunestruktur i byområde. I oppdraget inngår også det å sjå på effektar knyta til arealutviklinga.
Statsforvalteren i Rogaland har valgt Vista Analyse AS til å utvikle en økonomisk modell for beregning av merkostnader ved en oppdelt kommunestruktur i byområder. Modellen skal inkludere nettogevinster av å samle byområdet til en felles kommune. Modellen skal kunne brukes på aktuelle byområder i hele landet, men blir i dette prosjektet testet ut på to byområder i Rogaland, byområdet på Nord-Jæren og byområdet på Haugalandet.
Det er Statsforvalteren i Rogaland som står for anskaffelsen. Formålet er å gi kommunene, i tillegg til Storting og regjering og samfunnet for øvrig, et godt diskusjonsgrunnlag gjennom en modell som klargjør og dokumenterer merkostnader ved et oppdelt byområde, og som i tillegg får fram økonomiske gevinster som kan bli muliggjort ved en struktur der byområdet er samlet i en kommune.
De aller fleste tror at kommunereformen er avsluttet og at et endelig punktum ble satt 1. januar 2020, da de nye kommunene ble etablert. Det stemmer ikke. Kommunereformen er inne i sin andre periode, en periode uten sluttdato.