Kunstgressbaner (kap. 23A)
Idrettsbaner hvor det benyttes løst plastholdig fyllmateriale reguleres av kapittel 23A i forurensningsforskriften, som blant annet stiller krav til utforming og drift av banene.
Mikroplast er en samlebetegnelse for små plastfragmenter som er mindre enn fem millimeter. Anslagsvis havner 19 000 tonn mikroplast i naturen hvert år, og omtrent 50 % ender i havet. Mikroplast er svært tungt nedbrytbart og hoper seg opp i miljøet, og havner til slutt i oss mennesker. Forskerne vet foreløpig ikke hvor skadelig dette kan være for kroppen.
Gummigranulat på norske kunstgressbaner kommer fra oppmalte bildekk, og er etter biltrafikk den nest største kilden til utslipp av mikroplast. Årlig havner om lag 6 % av granulatet utenfor banene, noe som tilsvarer 6000 tonn. I tillegg til mikroplast kan gummigranulat også inneholde andre stoffer som kan være skadelig for miljøet, bl.a. PAH, ftalater, tungmetaller og fenoler.
Forurensningsforskriften kapittel 23A trådte i kraft 1. juli 2021, og stiller krav til utforming og drift av idrettsbaner hvor det brukes plastholdig løst fyllmateriale (gummigranulat). For idrettsbaner som er anlagt før 1. juli 2021 gjelder enkelte bestemmelser først når banen skal rehabiliteres.