Skogskader og barkbilleovervåkning
Skogskader er et bredt fagfelt som handler om skader forårsaket av insekter, sopper, dyr og klima. Offentlige skogbruksmyndigheter har et særlig ansvar for overvåkning av skogskader.
Skogeier er ansvarlig for at hogst, fremdrift, behandling av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomført på en slik måte at det ikke oppstår fare for insektskader eller andre skader på skog.
Statsforvalteren ser til at kommunene overvåker skogen av hensyn til fare for ulike skogskader. Alle som observerer skogskader kan melde disse til Skogskader på internett som driftes av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Ansvarsfordeling ved alle typer skogskader:
Tiltak mot skader på skog er omtalt i kapittel 4 i Forskrift om berekraftig skogbruk.
Skogeiers- og tømmerkjøpers ansvar
- Skogeier er ansvarlig for at hogst, framdrift, behandling av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomførte på en slik måte at det ikke oppstår fare for insektskader eller andre skader på skog.
- Når en skogeier har fått varsel om at det er risiko for sverming av skadeinsekter i et område, skal ungskogpleie og tynningshogster gjennomføres etter at svermeperioden er avsluttet. I en slik situasjon skal også ferskt bartrevirke som bult, stammer og grove topper transporteres ut av skogen eller gjøres uegnet som ynglemateriale for insekter som kan skade skog.
- Når skog er skadet som følge av storm, tørke, skogbrann, snøbrekk o.l., og det er gitt varsel om at det er risiko for insektsverming eller soppangrep, skal skogeier i et slikt område sørge for at nødvendige hogster og oppryddingstiltak mv. blir gjennomført så raskt som mulig
- Hensyn til biologisk mangfold, landskap og friluftsliv skal vurderes før gjennomføring av tiltak mot skogskader. Nøkkelbiotoper (MiS) med tilhørende forvaltningsareal skal håndteres på samme måte som før, uavhengig av billeskader.
Kommunens ansvar
- Kommunen skal overvåke skogen av hensyn til fare for ulike skogskader. I denne sammenheng kan departementet pålegge kommunen å utarbeide oversikter og rapporter om skogen sin helsetilstand.
- Kommunen kan pålegge skogeier eller eier av tømmer å gjennomføre hogst, utdrift, behandling av virke eller andre tiltak for å hindre omfattende skogskader.
Bruk av skogfond for å forebygge skogskader
Skogfond kan benyttes til kostnader som har til hensikt å redusere risiko for skogskader.
- Dette kan være for eksempel dekking av underskudd ved tynning etter toppbrekk, eller andre skadeforebyggende tiltak, jf skogfondforskriften § 11 pkt 1 underpkt 1.2.
- Investeringer, som dekkes med skogfond, skal være utført på en sånn måte, til en kostnad/nytte og med hensyn til miljø slik at de av kommunen kan godkjennes som faglig, økonomisk og økologisk forsvarlige, jf skogfondforskriftens § 4 siste ledd
- Selv om det i skogfondforskriften ikke er noe krav om forhåndsgodkjenning av disse tiltakene – underskudd ved tynning og skadeforebyggende tiltak – så er det en fordel med god kontakt mellom skogeier og kommune og om noen rammer for bruk av skogfond til slike formål gjøres kjent.
- Opprydding av topper, brekte stammer og nedfall langs veier, enten det er bil- eller traktorveier, vil også være skadeforbyggende som annen hogst og opprydding av skadd skog. Når tiltaket ellers er vurdert som faglig og økonomisk forsvarlig, kan kostnader ut over virkesverdien dekkes med skogfond.
- For skade hvor merkostnader og tap dekkes av forsikring (Skogbrand), er det ikke på noen måte aktuelt med bruk av skogfond for å dekke de samme merkostnadene.
Se ellers Landbruksdirektoratets side om hva som kan dekkes og ikke dekkes av skogfond.
Retningslinjer for hogst etter toppbrekk i marka
Vinteren 2020/2021 kom det i visse høydelag mye og bløt snø. Dette har resultert i at det i noen områder på Østlandet har vært mye toppbrekk. Ved skogskader innenfor marka gjelder markaforskriften som normalt, og eventuelle dispensasjoner må behandles av Statsforvalteren.
Publisert 18.03.2021, Sist endret 28.04.2023
Oppskrift for bruk av portalen for barkbilleovervåkningen
Her finner du instruksjoner for hvordan kommunene bruker registreringsportalen i barkbilleovervåkningen.